— Vi er inne i en ond selvforsterkende sirkel, sier seniorforsker Arne Grønlund i Bioforsk til nettstedet forskning.no.

Den stigende temperaturen i de arktiske områdene kan sette ytterligere fart i den globale oppvarmingen. Potensialet for tap av drivhusgassene CO2 og metan er anslått til 200 milliarder tonn de neste 100 år. Ifølge Grønlund er det nesten like mye som verden hittil har hatt av utslipp fra fossilt brensel, som olje og kull.

Få områder i verden er mer sårbar for klimaendringer enn de arktiske strøk. Et mildere klima vil virke inn på omsetningen av de store mengdene karbon som ligger lagret i jordsmonnet i disse områdene. Når permafrosten tiner, frigjøres karbon. Arktiske plantearter har generelt en stor andel av underjordisk biomasse, i form av røtter, opplyser Grønlund.

«Skremmende potensial»

Det er anslått at den totale mengden karbon i nordområdene er på 750 milliarder tonn i de øverste lagene. Av dette finnes 350 millioner tonn i myr og 400 millioner tonn i jord med permafrost.

Permafrost er tundrajord som er frosset i dypere lag hele året, og hvor bare den øverste delen tines opp om sommeren.

— Det er et skremmende potensial for utslipp, slår seniorforsker Arne Grønlund fast overfor forskning.no/Bioforsk.

Hvis skrekkscenariet slår til, vil tapet av karbon kunne bli like stort som det samlede utslippet fra fossilt brensel de siste 150 år. Mengden karbon i jord i nordområdene er om lag like stor som karbonmengden i hele atmosfæren, ifølge forskning.no.

Andre effekter av varmere klima i arktiske strøk, er at tregrensen flyttes nordover. Tundraen blir skogområder og skog sør for tundraen kan bli omgjort til våtmarksområder. Lengre vekstsesong hører også med i langtidsvarselet.

Spredning av atomavfall

Forskerne er fortsatt usikre på om økt fotosyntese og produksjon av biomasse vil kompensere for den raskere nedbrytingen av organisk materiale. Modellering og målinger tyder på at det ikke er tilfelle.

For en måned siden advarte FNs miljøprogram (UNEP) og klimapanelet (IPCC) om at opptiningen vil kunne spre giftig og radioaktivt avfall som ligger lagret i permafrosten - med stor risiko for mennesker og natur.

I meldingen het det også at 20-30 prosent av permafrosten på den nordlige halvkule vil kunne smelte innen midten av dette århundre.

Men utsiktene er ikke bare illevarslende: UNEP peker på nye økonomiske muligheter, som åpning av nye områder for skipstrafikk, olje- og gassutvinning og fiske. Større potensial for landbruk og skogbruk hører også med til klimaendringenes effekter i nordområdene, skriver FN-organisasjonen.

STORE SKADER: I landsbyen Shishmaref i Alaska har tining av permafrosten gjort store skader på bebyggelsen. Landsbyen står nå i fare for å måtte evakueres. FOTO: GABRIEL BOUYS/AFP
GABRIEL BOUYS