Det viser oppdaterte beregninger som er lagt frem på klimakonferansen i New Delhi. Ifølge oversikten fra UNEP/Grid-Arendal vil bare syv land innfri klimaavtalens mål uten ytterligere utslippstiltak, deriblant Danmark, Russland og Italia.

— Oversikten viser at de fleste industrilandene må sette i verk en langt mer offensiv klimapolitikk dersom de skal nå Kyoto-målene. Innen 2005 skal man ifølge avtalen ha vist betydelig fremgang og det krever en betydelig innsats på hjemmebane. Så langt har innsatsen i 21 industriland vært for dårlig, sier Svein Tveitdal, direktør i UNEP/Grid-Arendal. Han har fulgt FN-konferansen i New Delhi den siste uken. Fremdriften for Kyoto-avtalen har vært hovedtema på klimakonvensjonens åttende partmøte.

Utslippene til værs

Tveitdal sier til BT at det har vært enighet på konferansen om at man må komme i gang med både utslippsreduksjoner og strategier for tilpasning til klimaendringen som nå kommer.

Men slutterklæringen fra klimamøtet der ministere fra mer enn 80 land deltar, blir på langt nær så forpliktende som det Tveitdal og miljøvernminister Børge Brende hadde håpet. Norge og EU har kjempet sammen mot USA og oljeeksporterende u-land for at erklæringen skulle sikre en viss fremgang i kampen mot klimaendringer.

Norge ratifiserte Kyoto-protokollen i juni i år. CO2-utslippene har imidlertid økt så kraftig de siste årene at omfattende tiltak er påkrevd hvis vi skal klare Kyoto-målet. Norge kan øke utslippene med én prosent fra 1990-nivå og frem til 2008-2012. De siste tallene viser at utslippene har økt med åtte prosent siden 1990.

Ros til Brende

Svein Tveitdal gir miljøvernminister Børge Brende ros for å ha grepet tak i problemet.

— Nå håper jeg han får Norge over i gruppen av land som vil klare å nå Kyoto-målsettingen, sier han.

Brende har uttrykt skuffelse over fremdriften på konferansen og ønsket en sterk deklarasjon som markerer starten på en prosess rettet mot forpliktende tiltak etter 2012. Det vil bety nye kutt i industrilandene, men også krav om at U-landene må påta seg forpliktelser om utslippskutt. Det siste er et ømtålig tema og politisk ukorrekt å snakke høyt om. Den indiske statsministeren har også advart mot slike krav, og vist til at landet først må sørge for mat og tak over hodet til innbyggere før det er aktuelt å sette klimaproblemene på dagsordenen.

Reddet stumpene

Vertsnasjonen India er også blitt kritisert for å ha laget et innholdsløst utkast til slutterklæring. Under gårsdagens innspurt ble det imidlertid lagt inn en formulering om viktigheten av at flere land ratifiserer Kyoto-protokollen. Men internasjonale miljøorganisasjoner hevder ordlyden bare er kosmetikk, og at Delhi-erklæringen er altfor slapp når det gjelder å stille krav til et land som USA om å slutte seg til klimaavtalen.

Kyoto-protokollen krever utslippsforpliktelser kun for industrilandene, de såkalte Annex I-landene.

I forkant av verdenstoppmøtet i Johannesburg i august, ratifiserte en rekke av disse landene protokollen. I praksis er det nå bare Russlands endelige godkjenning som mangler for at protokollen skal kunne tre i kraft. Tidligere har det vært meldt at Russland trolig ratifiserer protokollen innen sommeren 2003. Under forhandlingene i New Delhi er det imidlertid kommet signaler om at det kan gå langt utpå høsten neste år før det skjer. Årsaken er en omstendelig godkjenningsprosess i Russland. Landet står for 17,4 prosent av I-landenes klimagassutslipp.