Det kan være vanskelig å holde styr på hva som er hva i klimadebatten. Bt.no gir deg derfor svar på åtte grunnleggende spørsmål om vær, klima og politikk.

Hvor mye vil temperaturen stige?

N�vra, Arne

(Isbjørn klamrer seg til isflak. Levekårene for dyr i Arktis vil bli dramatisk verre de neste årene)

FNs klimapanel anslår at temperaturen på jorden vil øke med mellom 1,1 og 6,4 grader i dette århundret. Sannsynligvis kommer stigningen til å ligge et sted midt imellom, men dette er helt avhengig av hvor mye vi klarer å kutte utslippene de neste årene. En temperaturøkning på 2-3 grader gir kloden et klima som vi må 3 millioner år tilbake for å finne.

Hva er global oppvarming?

I løpet av de siste 100 årene er jorden i gjennomsnitt blitt 0,74 grader varmere. Dette er et vitenskapelig faktum. De fleste forskere er også enige om at dette skyldes menneskelig aktivitet og utslipp av klimagasser. Utslippene forsterker drivhuseffekten som sikrer levelige forhold på jorden ved å holde på solenergien. Drivhuseffekten har ordet sitt fra det som skjer i et drivhus. Solen treffer glasset og gir varme til jorden og plantene. Når bakken blir varm kommer det varmestråler fra jorden. Denne varmen slippes ikke ut på grunn av glasset. Rundt jorden har atmosfæren samme funksjon som glasset i drivhuset. Når menneskene slipper ut klimagasser blir «veggene» tykkere og mer av varmen blir værende på jorden.

Hvordan blir Vestlandet påvirket av klimaendringene?

(Bryggen under springflo i 2007)

Konsekvensene for Bergen kan bli dramatiske. Når isen på polene smelter stiger havet over hele kloden. Forskere ved Bjerknessenteret hevder at havstigningen i Bergen kan bli på hele 75 centimeter, og stormfloen på opptil 2,37 meter. Da vil i så fall store deler av Bergen sentrum bli lagt under vann. Men det er knyttet usikkerhet til disse prognosene. Bergen er ifølge beregningene blant de byene i landet som blir hardest rammet av klimaendringene. Også resten av Vestlandet vil få problemer. Et varmere klima gir økt nedbør som igjen fører til større rasfare i mange områder. Likevel kan det også være enkelte positive konsekvenser av høyere temperatur i Norge. For eksempel kan det bli lettere for bøndene å dyrke mat, og innføre nye frukter og grønnsaker.

Hvem blir hardest rammet av klimaendringene?

(Fra stillehavsøyen Tuvalu)

De landene som ligger mest utsatt til i forhold til havstigning og flom vil få store problemer i nær framtid. Dette gjelder en rekke øyer i Stillehavet og land som for eksempel Bangladesh. Mange av disse områdene er også ekstra sårbare fordi myndighetene ikke har penger til forebyggende tiltak, og fordi befolkningen er fattig og avhengig av det de kan dyrke. Nederland er blant landene som kommer til å få problemer, men fordi de har penger og infrastruktur vil de største katastrofene kunne hindres. En rekke land i sørlige deler av Afrika har allerede fått store problemer med tørke på grunn av klimaendringene. Dette vil trolig forsterke seg de nærmeste årene.

Kan vi være sikre på at klimaendringene skyldes menneskelig aktivitet?

Ja, nesten helt sikre. FNs klimapanel (IPCC) ble opprettet i 1988 for å få fram best mulig faglig kunnskap om klimaendringene. Rapportene bygger på en omfattende gjennomgang av forskningen i verden. I den siste hovedrapporten fra 2007 er konklusjonen svært klar: Det er meget sannsynlig at mesteparten av den globale temperaturstigningen er menneskeskapt. Fremdeles er det forskere som holder fast ved at endringene i klimaet er naturlige svingninger, og at det er ikke skyldes menneskelig aktivitet. Men disse utgjør langt under en prosent av verdens forskningsmiljø.

Er det mulig å unngå klimaendringer ved å redusere utslippene?

Jordens temperatur har allerede økt med 0,7 grader og øker fremdeles. Dermed er det for sent å unngå dette fullstendig. Dersom vi klarer å redusere utslippene kraftig kan likevel de farligste klimaendringene unngås. For å begrense økningen til mellom 2 og 2,4 grader i forhold til førindustrielt nivå må de globale utslippene reduseres med 50-85 prosent innen 2050. Da vil klimaendringene være mulig å håndtere. Dette er imidlertid en svært ambisiøs målsetning som det kan bli vanskelig å nå.

Hva skjer på klimatoppmøtet i København i desember?

Ledere, politikere og forhandlere fra hele verden møtes for å bli enige om en internasjonal avtale om å kutte utslippene av klimagasser. På den måten skal den menneskeskapte globale oppvarmingen bremses. Målet er å komme fram til en avtale som skal erstatte Kyotoprotokollen fra 1997. Avtalen skal avgjøre hvor store utslippskuttene må være og hvordan de skal fordeles. Den skal også lage ordninger for teknologioverføring til utviklingsland, for vern av regnskog og kompensasjoner til land som blir sterkt rammet av klimaendringer.

Hvorfor er det vanskelig å komme fram til en klimaavtale?

Det er fremdelels stor uenighet om hvor store utslipp de forskjellige landene skal ta. USAs president Barack Obama rekker trolig ikke å få behandlet en ny klimalov i Senatet før møtet i København. Dermed kan supermakten heller ikke komme med forpliktende løfter i desember. Striden mellom I-land og U-land stikker også dypt. U-landene mener Vesten må ta hovedansvaret for utslippsreduksjonene fordi klimagassene som har ført til varmere klode hittil har kommet fra industri i I-land. U-land ønsker seg dessuten bedre tilgang til vestlig klimavennlig teknologi, men blant annet USA, mener land som Kina selv må være med å utvikle og betale for nye teknologiske løsninger.

Kilder: Statens forurensningstilsyn, WWF, Wikipedia, Cicero, Bjerknessenteret