Det arbeides med nål og tråd og rensende bad i tekstilatelieret for museene i Hordaland, med tilholdssted i Hordamuseet på Stend. For det er både slitasje og flekker på tekstilene som helst skal være både skinnende rene og i perfekt stand ved vielsen 24. mai mellom prinsesse Märtha Louise og Ari Behn.

Tradisjonsrik alterduk gjenoppstår

Atelierleder Inger Raknes Pedersen viser den vakre, hvite alterduken fra 1916, laget av Karen Mohr. Den er tidligere brukt ved signingen av både kong Olav og kong Harald, men nå var man i Nidarosdomen redd den ikke kunne brukes mer og måtte bevares bare som museumsgjenstand.

Tekstilatelieret gjør den imidlertid brukbar igjen. Huller i den fine borden med hakking, hekling og broderi er reparert. Nå skal duken i bad med et reduksjonsblekemiddel for å få fjernet oksidert overflate. Det vil si at gulnete partier og skjolder forhåpentlig forsvinner.

Stearinflekker fra alterlysene har man gått løs på med varme og med sprit; aceton kan også brukes. De er nesten helt vekke nå. Inger Raknes Pedersen er betenkt over at alterduken tidligere har vært sendt til vanlig vaskeri, der behandlingen åpenbart har vært litt hard. Stivelse har flatet ned opphøyde partier i broderiet.

Problemsymboler på gylden grunn

Nidarosdomen har flere fine messehagler fra 1930 som man bruker ved spesielle anledninger. En av dem, usedvanlig vakker med broderier på gylden silke, tegnet av Nora Gulbrandsen, har en dekorativ detalj som i årene etter krigen gjorde det problematisk å bruke den. Den er nemlig oversådd med små broderte hakekors, utenfor det sentrale feltet med broderi av korsfestelsen.

Men hakekorset er jo et eldgammelt religiøst symbol som også ble tatt i bruk av nazistene, minner Astrid Hesselberg om. Hun er kirketjener i Nidarosdomen med ansvar for kirketekstiler og blomster, og forteller at forholdet til den gylne messehagel med hakekors er blitt atskillig mer avslappet. Den ble brukt under signingen av kong Harald og dronning Sonja, og skal bæres av domprosten under bryllupsseremonien.

Til tekstilatelieret er det også kommet to hvite — eller nærmere off-white - messehagler, tegnet av Frøydis Haavardsholm. De broderte symbolene er knyttet til oppstandelsen, og til jul.

— De har prøvd å ordne på dem på renseriet, men det har ikke vært vellykket. Tråder er trukket ut og stoffet er seget, sier Astrid Hesselberg.

Plukket fra hverandre

En av dem ligger nå oppstykket i sine enkelte deler på arbeidsbordet i tekstilatelieret. Bak de fargestrålende korsene med brodert utsmykning, bibelske scener og symboler, finnes uante flekker og slitasje.

Denne messehagel er slitt og raknet i sømmene, og en tidligere reparasjonssøm er i ferd med å gå i oppløsning. Når den blir sydd sammen igjen blir et mellomfôr i grov lin erstattet med et nytt i tynn bomull. Der stoffet er seget i forhold til fôr og dekorasjon har det dannet seg bølger og poser som er lite pene, og som samler støv.

Det blir langt flere arbeidstimer med kirketekstilene for Inger Raknes Pedersen og assistent Aud Århus enn det var regnet med som grunnlag for tekstilatelierets anbud på vel 125.000 kroner for arbeidet.

Astrid Hesselberg sukker og konstaterer at dette må nok paramentkomitéen (med ansvar for kirketekstiler og presteklær) finne utvei for. Komitéen hadde ikke midler til nye messehagler og satset derfor på å få de gamle og verdifulle i skikkelig stand. For den har ikke fått ekstramidler å rutte med foran prinsessebryllupet.

IKKE SÅ PENT, NEI: Inger Raknes Pedersen viser hvordan stoffet er seget i en av Nidarosdomens fine messehagler fra 1930; her er mye å henge synålen i. Den gylne messehagel til venstre er dekorert med små hakekors, et eldgammelt religiøst symbol. Men det gjorde det problematisk å bruke den i årene rett etter krigen.
FOTO: EIRIK BREKKE