EU-lederne hentet frem de helt store ordene da de skulle beskrive sine egne prestasjoner på toppmøtet i går.

De ble — som ventet - enige om at EU skal kutte CO2-utslippene med 20 prosent innen 2020. De banket også igjennom at 20 prosent av EUs energiforbruk skal komme fra fornybare kilder innen 2020, det vil si en sterk satsing på vannkraft, vindkraft, solenergi og bioenergi fremover.

Kommisjonspresident Jose Manuel Barroso sa at møtet var det viktigste han har vært med på som leder for EU-kommisjonen. Den franske presidenten, Jacques Chirac, mente møtet hadde vært ett av de helt store øyeblikkene i europeisk historie, mens Tysklands kansler Angela Merkel mente Europa nå har gått inn i en helt ny æra i kampen mot klimaendringene.

Mange harde runder i vente

Merkel satte alt inn på å få vedtatt et bindende mål for andelen av fornybar energi. Og hun lykkes, etter lange timer med forhandlinger rundt møtebordene.

Flere harde tak skal det bli, i månedene og årene som kommer:

  • EU-landene har ennå ikke bestemt hvem som skal kutte hvor mye i klimagass-utslippene. Kravet om 20 prosent reduksjon gjelder for EU som helhet - noen må kutte mer, andre vil slippe med mindre. Forhandlingene blir ikke enkle.
  • Det er heller ikke avgjort hvor mange prosent fornybar energi hvert enkelt land skal ha. Også denne 20-prosentgrensen gjelder for EU samlet. Noen må ha mer, andre slipper med mindre.
  • Det høyst uvisst hva som vil skje med land som ikke holder seg til de grensene som blir fastsatt. Energipolitikk er i utgangspunktet et felt der EU ikke kan bestemme over medlemslandene. Ingen kunne i går svare på hvordan riset bak speilet blir seende ut.
  • EU-landene er ikke enige om hvordan kjernekraft skal slå ut på vektskålen. Franskmennene mener kjernekraft må telle omtrent som fornybar energi, på grunn av lave CO2-utslipp. Atomkraft-motstandere som Østerrike og Irland er sterkt uenige.Åpner for atomkraft

På det siste punktet kunne avtroppende president Jacques Chirac feire en siste seier i storpolitikken i går. Han fikk til slutt med seg de andre landene på at kjernekraft bidrar til å få ned CO2-utslippene, og at dette skal tas med i beregningen når de nasjonale kravene skal fastsettes.

Kongstanken til Angela Merkel er å få med seg resten av verden på en ny internasjonal klimaavtale. Hun la etter toppmøtet vekt på at EU har vist at de er villige til å lede an i dette arbeidet.

Kyoto-avtalen går ut på dato i 2013. Det står klart for alle at det ikke hjelper stort om EU-landene kutter 20 prosent i utslippene, dersom de andre store verdensøkonomiene - særlig Kina, India og USA - gjør det samme.

Merkel sparer på strømmen

Til sommeren inviterer Merkel de store industrilandene til G8-toppmøte på den gamle luksus-badeanstalten Heiligendamm. Der vil hun presse på for en ny klimaavtale. Hun kan lokke med at EU etter gårsdagens møte er villige til å kutte utslippene med 30 prosent innen 2020, så sant resten av verden - og da særlig de største forurenserne - blir med på laget.

Merkel kunne på pressekonferansen fortelle at hun selv har byttet ut de gamle, strømslukende lyspærene hjemme med sparepærer - til tross for at de nye ikke lyser så sterkt som kansleren skulle ønske seg.

Med den historien ville hun få frem to poenger: At alle må bidra, og at industrien har mye å gå på i utviklingen av ny og bedre spareteknologi.

YVES HERMAN, REUTERS/SCANPIX