Utnevnes han til biskop, må han trolig flytte til bispeboligen på Blindern.

— Akkurat det frister ikke. Jeg trives så godt her, smiler 54-åringen.

Pettersen har advart oss på forhånd: Han er muligens smittefarlig. Influensaen har slått den tidligere bokseren knockout, og nå kan han dessverre ikke gå ut av huset. BT må i så fall komme hjem til ham.

Vi tar sjansen og setter kursen østover. Langt der borte strekker tre høyblokker seg mot himmelen. De er opphavet til Tove Nilsens «Skyskraperengler». Velkommen til drabantbyen Bøler.

Tre steinkast fra t-banestasjonen, i et brunbeiset rekkehus med utsikt over Østensjøvannet, bor mannen som kanskje blir Oslos neste biskop?

- Nå eller aldri

— Det er vel egentlig nå eller aldri. Blir jeg ikke biskop nå, tviler jeg på at jeg kommer til å stille til valg igjen. Det er en slitsom prosess å bli veid og vurdert og omtalt, bemerker han.

Ved tre tidligere bispeansettelser har Pettersens blitt oppfordret til å søke eller vært nominert. Nå er det altså høydramatisk igjen. Denne gangen står kampen om Oslo, og så langt er det dødt løp mellom bergenseren Pettersen og biskop i Borg, Ole Christian Kvarme. Sistnevnte fikk flest førstestemmer under Kirkemøtet i desember. Men denne uken ga flertallet i Kirkerådet støtte til bergenseren Pettersen, som har vært direktør for Kirkerådet siden 1996. På hans 55-årsdag, 21. februar, legger Oslo Bispedømmeråd frem sin innstilling, og dagen etter ytrer bispekollegiet sin mening. I mars tar regjeringen en endelig avgjørelse.

Vil invitere gamle-læreren

— Selve innvielsen er 3. april, men jeg har ikke begynt å sende ut invitasjoner foreløpig, for å si det sånn, sier han.

Det er nok en hel del slekt og venner fra Vestlandet som Pettersen trolig kunne tenke seg å invitere, dersom han får muligheten. Læreren fra Damsgård skole, Tore Ellertsen, for eksempel.

— Han har vært en god venn gjennom hele livet, sier Pettersen.

Vennskapet begynte da lille Erling gikk i femte klasse, og slet med engelsk uttale. Læreren ga eleven privatundervisning etter skoletid, slik at Erling kunne kvitte seg med den uønskede lespelyden.

— Jeg husker første gang jeg var hjemme hos ham. Veggene var fylt med bøker. Den dagen gikk jeg hjem med første bind av Grindbergs verdenshistorie under armen, forteller Pettersen.

Den unge eleven ble hektet på godt lesestoff. Matte, derimot, ble aldri hans fag. Han skulket faktisk mattetimene på Katten, for å følge filosofiforelesningene på Høyden.

Slapper av i hengekøyen

Pettersen sluker fortsatt bøker i fleng. Dag Solstad, Edvard Hoem, Hanne Ørstavik, Morten Harry Olsen og Arne Berggren er bare noen av forfatterne som titter frem fra bokhyllen.

— Når helgen kommer, liker jeg å legge meg her med en god bok. Omtrent slik.

Den høyreiste mannen har fiklet og ordnet og fått på plass hengekøyen. Plutselig er han nesten borte, nedsunket i den romslige, hvite, myke, sikkert håndvevde hengekøyen, med plass til to. Kjøpt langt inni Amazonas fra en gruppe lokale indianere, som Pettersen traff da han jobbet i Brasil på slutten av 80-tallet. I løpet av fem år som utsendt fra Det Norske Misjonsselskap bidro han til å få bygd opp en kirke i den lutfattige landsbyen Boa Vista. I dag hjelper kirken mer enn 200 gatebarn.

Tar et glass god rødvin

— Det hender min kone kryper oppi her sammen med meg, forteller Pettersen, der han ligger og duver i hengekøyen, med hendene bak hodet, og blikket festet i taket. Hans kone, Turid Barth Pettersen, er forlagssjef i Verbum.

— Det hender også at vi tar et glass rødvin, røper han.

— Så du er ikke totalavholds, altså?

— Nei, ikke nå lenger. Jeg sluttet med det for et par år siden. Både jeg og konen liker å ta et glass vin en gang imellom, men det må være god rødvin, altså.

I Brasil møtte han en gang en tungt alkoholisert mann, som mente at han kunne drikke ettersom pastor Erling også tok seg en pils i ny og ne.

— I solidaritet med denne mannen, og for at han ikke skulle bruke mitt alkoholbruk til forsvar for sitt eget, bestemte jeg meg for å bli totalavholds, forklarer Pettersen. Det fortsatte han med, helt frem til et par år siden.

Liberalt ståsted

Langt mer kontroversielt enn Pettersens svært moderate alkoholbruk, er hans syn på homofili. Hans liberale ståsted har opprørt mange, særlig i kirkelige kretser.

— Kirken skygger for himmelen i denne saken. Det er vanskelig for folk å få på øye på Jesus når alt de ser er sinte innlegg om hvor farlig det er å leve sammen hvis man har en homofil identitet.

Teologen snakker seg varm. Trekker frem samtalene fra barndomshjemmet på Melkeplassen, der foreldrene innprentet Erling og hans fem søsken at det aldri var rett å se ned på andre.

Som 20-åring forlot Pettersen hjembyen.

For sikkerhets skyld

— Vår familie slet nok ikke ned dørstokkene i Laksevåg kirke, men vi ba aftenbønn hver kveld. To stykker faktisk, for å være på den sikre siden. Den mor hadde lært hjemme i Askvoll, og den far hadde lært hjemme på Oldernes.

Hvor mange aftenbønner han ber nå, vites ikke. Han noterer i hvert fall i dagboken sin med ujevne mellomrom.

— Gud har en plan med livene våre. Hvis jeg ikke får denne jobben, vil jeg tro det er en mening med det. Det er jo det som er spennende med livet, at man ikke kan detaljplanlegge fremtiden.