OLAV GARVIK

— Jeg er meget spent, for denne høsten kan få stor betydning for den videre utvikling i norsk politikk, sier Hagen tankefullt. Han virker pigg og opplagt, og er ikke redd for regjeringskrise, om vi skal tro ham på hans ord. Den kan komme lenge før folk begynner å pakke ut julegavene.

— Vi vil selvsagt vise ansvar, men jeg akter ikke å stelle meg slik at velgerne får inntrykk av at jeg har lett for å gi meg. En slik situasjon ville jeg mislike sterkt, understreker han.

Carl I. Hagen har felt en regjering før. Willoch-regjeringen falt med bulder og brak i 1986. Det skremte ham ikke.

Forberedt på reprise

Han er mentalt forberedt på gjentakelse, bedyrer han - for behovet for innstramningspolitikk er noe «kremmerøkonomene» i Finansdepartementet har funnet på når de tviholder på den såkalte handlingsregelen ved bruk av oljeinntektene, raljerer han.

Frp-lederen er dypt skuffet over at statsministeren og finansministeren har bøyd seg for disse «kremmerne».

— Det er for dumt å binde oss til en handlingsregel som er avhengig av svingende aksjekurser på New York-børsen! Vi må bruke mer oljepenger enn regjeringen ser ut til å være innstilt på, for flere tegn tyder på at vi er på full fart inn i dystre nedgangskonjunkturer med økt ledighet og store gjeldsproblemer for mange. Da er ikke ytterligere innstramning i finanspolitikken noen løsning. Vi har som politikere plikt til å motvirke pessimismen.

Konkrete budsjettkrav

— En rekke utgiftsposter er blitt dyrere enn beregnet, slik som sykelønnsutgiftene. Det må da få konsekvenser for andre sektorer?

— Det er en statistisk tenkning som er fullstendig gal. Økte sykelønnsutgifter er i prinsippet ikke større utfordring enn at pensjonsutgiftene nødvendigvis må øke hvis ikke folk dør så fort som prognosene sier.

Hagen har klare krav om hva som må prioriteres i statsbudsjettet:

  • Et eget utenlandsbudsjett har han terpet lenge på, der kjøp av både sykehustjenester, universitetsplasser og større materiell inngår uten inflasjonsfare.
  • Kraftig økning av bevilgningene til helse og eldreomsorgen.
  • Kutt i skatter og avgifter, men fremfor alt i avgiftene som får grensehandelen til å blomstre. Det gjelder særlig alkoholavgiftene. Heving av bunnfradraget inngår også i disse kravene.
  • Refusjonsordningen for sjøfolk må også opprettholdes som et ufravikelig krav.
  • Lik pensjon til gifte og enslige pensjonister.

Carl I. Hagen presiserer dessuten at barnehageforliket med de øvrige opposisjonspartiene i vår er helt ufravikelig.

Noe å samle på?

— Har du underhånden fått noe innblikk i budsjettet?

— Overhodet ikke.

— Hadde du ventet det?

— Faktisk ikke, når jeg vet hvordan statsministeren og regjeringen har oppført seg før.

— Er denne regjeringen noe å samle på?

Han flirer av spørsmålsstillingen, men svarer diplomatisk:

— Jeg forholder meg til den regjeringen vi har, inntil en annen har overtatt.

Skulle Bondevik stille kabinettspørsmål, og det så ender med regjeringskrise, ser han to muligheter: Enten at Høyre, Frp og KrF danner regjering sammen, eller at Ap, KrF og SV finner en løsning. KrF vil uansett være med i begge alternativer, mener han.