Christian H. Haraldsen

Petter og Christine Hafskjold begynte å spare i BSU etter at de var ferdig med å studere. De første årene var den årlige kvoten på 10.000 kroner i året, men etter hvert steg den til 15.000. Da Christine tømte sin BSU-konto sank boliglånet med snaue 130.000 kroner. Da Petter tømte sin, forsvant omtrent like mye. De to sivilingeniørene valgte imidlertid å beholde samme innbetaling på lånet som før. Dermed fikk de ikke lavere utgifter.

— Vi blir gjeldfrie noen år tidligere, konstaterer Petter.

Han tror de har spart mer de siste årene enn de ville gjort uten BSU-ordningen.

— Ja, vi har spart full kvote. Det er en stor motivasjon i skattefordelen, sier han.

God ordning

Christine påpeker også at når pengene først er satt inn på BSU-konto kan de ikke tas ut igjen, selv om det skulle dukke opp noe man vil bruke penger på.

— Ordningen er så god at det lønner seg å ta opp lån for å spare full kvote, påpeker hun.

Selv om ordningen er god, har den ikke hjulpet dem til å få råd til bolig. Det hadde de råd til uansett.

— Det finnes sikkert bedre måter å hjelpe folk til å kjøpe bolig, mener Petter.

Til feil tid

I stedet har ordningen motivert dem til å låse penger i en periode hvor de fleste har store utgifter til etablering.

— Det kommer akkurat når du kjøper bolig og har trang økonomi, påpeker Christine.

Petter og Christine fikk Dag for halvannet år siden, og når denne artikkelen står på trykk har han antakelig fått en lillebror.

<b>FULL KVOTE:</b> Christine, med Dag (1 ½ år) på armen, og Petter Hafskjold utnyttet BSU fullt ut. Selv om ordningen er svært gunstig hadde den null betydning for deres mulighet til å kjøpe bolig.