AGNETHE WEISSER

En barnevogn, for eksempel, er ikke lenger en vogn.

— Spreke foreldre skal ha en vogn til jogging, i tillegg til shoppingvognen, reisevognen og kanskje en vogn som har plass til flere barn. Hos besteforeldrene skal det stå én, kanskje flere vogner. I ekstreme tilfeller kan ett enkelt barn ha så mye som 10-15 forskjellige vogner. Og seks ulike barneseter, sier Sifo-forsker Ragnhild Brusdal til Adresseavisen.

**Les også:

Synes det er morsomst å kjøpe til babyen**

Risikosamfunnet

— Hvis besteforeldrene på begge sider er skilt, vil hver av dem ha et barnesete i bilen. Og kanskje har også foreldrene hver sin bil, sier Brusdal.

I et samfunn som så sterkt fokuserer på risiko, gjelder det å beskytte barnet.

Farene lurer ikke bare i trafikken, men også i hjemmet. Der trengs alt fra støpselbeskyttere og kjøleskapslåser til astmavennlige lekehunder.

Nettopp astma og allergi er hotte saker blant småbarnsforeldre. Ikke så rent få kaster seg på økobaby-bølgen. Det gjelder å velge riktig, ren og økologisk barnemat. Kremer og sjampoer bør være organiske. Og dyre, naturlige klær - av ren silke og ren ull.

Ragnhild Brusdal peker på et paradoks: Foreldre uttrykker ofte en bekymring for at barndommen skal bli for kommersialisert og barna bortskjemte. Men de samme foreldrene bruker kommersielle produkter til å trygge barnet.

Rockebaby

Det handler ikke bare om trygghet.

— Gjennom det vi kjøper til barna og de aktivitetene vi gjør, forteller vi noe om hva slags foreldre vi er og hvilke verdier vi har, sier Brusdal. Den økende individualiseringen påvirker små barn - lenge før de selv kan peke og si: Jeg vil ha.

Barnet reflekterer foreldrene, mer enn seg selv. Ettåringer i Beatles- eller heavy rock-trøye har neppe selv valgt motivet. Eller uttrykt et ønske om å bli kledd i Dior-cardigan eller Armani-body. Ifølge Brusdal, som nylig innledet en konferanse om barn og forbruk i Trondheim, har salget av dyre babyklær økt med 20-30 prosent i Oslo siste år.

For noen blir det å kle barna i eksklusive klær en måte å vise sin egen rikdom på. Og rike er vi - de fleste av oss. Det gjelder også besteforeldrene. De bidrar i økende grad til barneforbruket.

Hvem gir mest?

En Sifo-undersøkelse fra 2007 viser at 56 prosent av norske småbarn hadde mottatt store gaver (inklusiv penger) fra besteforeldre og andre slektninger. Samtidig sa 44 prosent av foreldrene at gavene ikke hadde noen betydning for husholdningsøkonomien. Med andre ord: De hadde nok fra før.

Besteforeldrene gir ikke bare til jul og bursdag. 44 prosent ga presanger i forbindelse med skolestart, ifølge Sifo-undersøkelsen. Og det faktum at skilsmissebølgen for lengst har nådd dagens besteforeldregenerasjon, øker gavestrømmen og forbruket ytterligere.

At det ofte foregår en popularitetskonkurranse på gavefronten mellom besteforeldrene, avspeiler seg i ukeblader og nettdebatter. Og når farmor og farfar er skilt, og begge jevnlig passer barnet, kan det bety fulle lekekasser på tre-fire steder - i tillegg til et par hytter.

Samtidig spiller gleden ved å kjøpe en viktig rolle. Er mors kropp slaskete etter fødselen, blir det desto mer frydefullt å ikle nøstet de lekreste merkeklær. Alt passer jo, og en helt ny shoppingarena åpner seg for voksne som «har alt».

Barndommens undring

Den amerikanske barneforskeren Gary Cross påpeker hvor mye morsommere det er å kjøpe noe til et barn enn til seg selv: Barnets uforfalskede glede over en ny ting kan vekke til live minner og gjenskape barndommens undring og glede hos den voksne.

Brusdal sier: - Forbruket på vegne av «de små keiserne» er trolig en av gledene ved å være foreldre. Når Norge har en såpass høy fruktbarhet, kan det være fordi det er mulig å kjøpe så mange forskjellige slags ting til de små barna.

Ifølge Brusdal er det ikke slik at den kommersielle delen av barndommen kommer i stedet for kjærlighet og omsorg.

— Problemet er heller at foreldre som ikke har råd til alt dette kan bli marginalisert. Og ikke minst - at de økologiske konsekvensene ville bli katastrofale hvis verdens barn levde og forbrukte som de små norske «keiserne» eller «trofébarna».

Bruker dagens foreldre for mye penger på fancy utstyr? Diskuter saken her.

«SLIK ER VI»: - Gjennom det vi kjøper til barna og de aktivitetene vi gjør, forteller vi noe om hva slags foreldre vi er og hvilke verdier vi har, sier forsker Ragnhild Brusdal.