Ingunn Røren

Christina Pletten

Marita Aarekol (foto)

— HELLO! HELLO! Sit down, please! Drink!

Skingrende jentestemmer piper frem det de kan av engelske ord, veiver med en skog av tynne armer.

Det er lavsesong, og barpikene i Pattaya er desperate.

— Hvor er dere fra? Norge? Jeg har en norsk kjæreste! roper Pom.

Hun drar stolt frem et bitte lite bilde av seg selv sammen med en mann hun kaller Thomas. Drømmen om å få bli med en vestlig mann til Europa lyser i øynene hennes.

— Vi skal gifte oss og reise til Norge. Han kommer snart og henter meg, forteller hun gledestrålende.

Jentene kommer fra hele Thailand, men særlig fra de fattige landsbyene i nord. De sendes ofte fra familien hit for å tjene penger på farangene - vestlige turister. Noen selger vesker, smykker, T-skjorter og suvenirer.

De fleste selger seg selv.

Er man først kommet hit, finnes det bare én vei ut: giftermål med en utlending.

— Her er det like lett å kjøpe kvinnfolk som det er å kjøpe en tjuepakning med røyk. Det er ikke så mange menn som står imot. Svein Vistung, driver bar i Pattaya

Svein Vistung (58) har ingen illusjoner. Sammen med konen Laila (56) driver han det norskeide drikkestedet Best Friend, en av Pattayas legendariske ølbarer. Langs stranden ligger de tett i tett -firkantete båser som byr på tre ting: alkohol, fotballkamper på fjernsyn og jenter. Mange jenter. De lettkledde barjentene står på innsiden av firkanten, noen steder tjue-tretti av dem trykket sammen. På utsiden sitter farangene.

Når farangene er lei av å drikke og se fotball, kan de ta med seg en jente hjem mot å betale baren 200 baht (ca. 35 kroner). Man kan ha jenten i noen timer, hele natten, eller en hel uke, om man vil.

I Best Friend har de rundt førti barjenter. Stadig vekk opplever de at norske menn forelsker seg i jentene. Noen gifter seg og tar dem med seg hjem.

— Du kan ta jenten ut av baren, men ikke så lett baren ut av jenten, sier Svein.

Laila vet aldri hvor mange jenter som kommer på jobb.

— Jeg har ikke tall på hvor mange som er blitt med norske og andre utenlandske menn til landet deres. Hele tiden dukker det opp nye jenter. De spør i kassen om de kan få jobbe her. Hvis en kunde vil ha med seg en jente, avtaler han det med kasserersken. Jentene kan velge om de vil bli med eller ikke. Det er ikke noen tvang.

— Hvordan føles det for deg som kvinne at jentene som jobber for deg blir kjøpt av kundene her?

Laila trekker på skuldrene.

— Jeg reagerer ikke på det lenger. I begynnelsen var det jo litt spesielt, men det er jo sånn det er her. Jeg kan ikke få snudd det. Det er kanskje litt annerledes for meg enn for gutta her, men jeg er blitt vant til at det er sånn det er.

For Svein er det bare en jobb. Han liker ikke thaier, sier han.

- Thaiene vet ikke hva kjærlighet er. De er bare opptatt av penger. De selger jo døtrene sine. Det er like vanlig å selge fitten sin her som det er for oss å sende ungene på søndagsskole.

- Dette stedet er himmelen. Hvis du har norsk kjerring, sier Svein.

Men den oppfatningen er han ganske alene om. Den stadig økende norske befolkningen i Pattaya - det anslås at det bor over 5000 nordmenn her om vinteren - består i all hovedsak av menn. Nesten alle har thailandske kjærester.

Det er 34 plussgrader, og en norsk restaurant lokker med fårikål.Følger du de norske flaggene som vaier overalt, kan du spise helnorsk mat uken gjennom. Vi er på den andre siden av kloden, og tilbys kjøttkaker i brun saus og lapskaus.

Nordmennene i Pattaya har ulike «lysløyper», men alle er innom minst ett av de tallrike norske stedene i løpet av dagen.

Norske menn sitter i høylytte samtaler over iskalde øl. Thailandske kvinner serverer norsk mat.

— Taxisjåføren skulle faen meg ha fem baht for hvert kvartal han kjørte, sier en. Fem baht er 80 øre.

— Jeg hadde to damer i natt. Fikk dem for 1000 baht til sammen, sier en annen fornøyd.

— Jeg må ta jævla mye hensyn, for jeg har norsk kjerring, sier en tredje.

- Jo styggere du er, jo verre blir det når du kommer til Pattaya. Du har aldri hatt en jente før, så plutselig blir den superrypen på 20 forelsket i deg. Hva er det du tror?

— Jeg har en nydelig lady og en boy og koser meg med begge mens Mama gjør alt for meg.

Bergenseren «Jan» leier rom på et horehus i Pattaya, og har opptil fem prostituerte av begge kjønn boende på rommet sitt.

I Bergen er Jan, som er i 50-årene, en heterofil, skilt mann med voksne barn. I Pattaya er han bifil og har sitt eget harem. Han drar bare til Bergen når han må tjene penger.

Vi blir med Jan til horehuset. Der treffer vi Nung (22), en prostituert gutt som bor fast hos bergenseren, og Mama (45), en kvinne bergenseren bruker som hushjelp. Etter et par minutter kommer «ladyboysene» Em (25) og Tee (26).

— Hver morgen kommer Mama med frokost og et par kalde pils til meg som hun serverer meg mens jeg ligger i sengen med en lady og en boy og koser meg. Jeg kunne jo ikke hatt det sånn i Norge, men i Pattaya er alt lov, sier Jan.

Ning (21), som er hans faste «lady», er blitt med en annen farang i dag.

— Jeg er skuffet over det. Jeg trodde Ning skulle være med meg. Men jeg kan jo kose meg med disse tre, sier han og peker på Nung, Em og Tee.

Nung har kjæreste og sønn i Bangkok. Han forsørger familien ved å selge kroppen sin i Pattaya.

— Han liker å ha sex med meg selv om han er hetero. Det ligger i thaienes kultur at de gjør alt for å tilfredsstille farangene, sier Jan.

Nung kan ikke et ord engelsk.

— Vi kommuniserer med kyss, klapp og klem, sier Jan.

Mama har vært prostituert i 20 år. Om nettene selger hun seg på stranden. Morgenene bruker hun til å plukke tombokser som hun panter, før hun er hushjelp for Jan. Så selger hun øl på markedet, sover i noen timer, og så er det tilbake på stranden.

— Good farang, sier hun om Jan. - Han gir meg mat og T-skjorter.

— Thaiene krever ikke så mye, de er fornøyde bare de får suppebollene sine og litt klær, sier Jan.

Alle drømmer om at Jan skal ta dem med til Norge, men Jan har ingen planer om det.

— Pattaya er ikke bare «Pattaya».

John Alfred Haerum (60) lager hissige anførselstegn i luften. De henger der, rundt «Pattaya», som en anklage.

— Folk ser bare sex og sex og sex. Men det er å mye mer. Det er bare en liten del av byen. Vi er så lei av at journalister bare kommer her for å skrive dritt.

Haerum er redaktør i avisen The Viking. Han har abonnenter over hele Thailand og tusenvis som besøker nettstedet fra Norge.

— Stadig flere nordmenn slår seg ned i Pattaya. Mange bygger hus her - du kan få et flott hus for 300.000. Pensjonister kan få et liv som er ti ganger bedre her enn i Norge.

De store forskjellene mellom Europa og Thailand gjør at selv en uføretrygdet eller en pensjonist kan leve godt.

— Her kan man få et eldre thailandsk ektepar til å flytte inn i gjestehuset. Hun steller huset og lager mat, og han steller hagen mot kost og losji.

Han mener det er urettferdig at Pattaya har fått et dårlig rykte.

— Det er mange steder rundt om i verden som har kjente Red Light-distrikter. Dere har sikkert prostituerte i Bergen også. Paradoksalt nok har ikke thailenderne noe ord for prostitusjon - begrepet eksisterer ikke. De ser ikke på seg selv som prostituerte.

- Er du femti år i Norge, har du mistet draget hjemme. En femtiåring her er mer seksuelt aktiv enn en trettiåring hjemme.

Strandpromenaden i Pattaya er et flere kilometer langt utendørs sexmarked.Hundrevis av mennesker som er til salgs sitter, står og ligger langs promenaden, på utstilling for farangene. Vestlige menn måler de unge kvinnene opp og ned, kjenner litt på «varene» og pruter på prisen.

Mo sier hun er 22, men ser yngre ut. Hun deler en benk med to andre prostituerte. Det er lavsesong, og jentene må selge seg billigere enn vanlig.

— Strandjentene får du prutet ned i 300 baht (kr 50) for en natt, sier en Bergens-mann.

— Det er ofte familien som bestemmer at en jente må prostituere seg for en stund. Ingen ville stått her på stranden for å selge seg hvis de hadde et valg. Familien min er fattig, og jeg må sende penger hjem til dem, sier Mo.

— Jeg er litt trist, sier Nid (20).

— Når jeg blir gift, vil jeg glemme denne tiden. Det tror jeg at jeg kan klare.

Nid foretrekker gamle faranger.

— De unge krever så mye og er voldsomme, sier hun, og slår håndflatene sammen for å indikere hard sex.

Mos ansikt er alvorlig, men lyser innimellom opp i et forsiktig smil.

— Jeg har en farang-kjæreste i Sveits. Han er ikke pen, men han er snill. Han er gammel, men det gjør ikke noe. Jeg håper han kommer tilbake og henter meg.

I mellomtiden må hun finne seg i å være en vare for sex-sultne menn.

— Jeg har lovet meg selv at jeg ikke skal jobbe her i mer enn tre år. Hvis jeg blir her lenger, blir jeg ødelagt i hjertet mitt, sier Mo lavt.

- De blir jo på tjukken stadig vekk. 90 prosent av dem har unger som jobber i barene. Men ingen av dem har noe med ungene å gjøre. Det er jo besteforeldrene som tar seg av dem.

«Vennligst vask hendene før du holder barna,» står det på skiltet på Pattaya Orphanage. I det øyeblikket vi kommer inn på barnehjemmet, blir vi omringet av smårollinger som klatrer over hverandre. Små hender strekkes i været, barna viser med hele kroppen at de vil løftes opp og holdes.

360 barn i alderen null til syv år bor her. En god del av dem er her mens mødrene jobber som prostituerte i Pattayas barer. Noen av barna er funnet på gaten. Ingen vet helt hvor gamle de er, ingen vet noe om foreldrene. Mange barn blir forlatt på sykehuset av mødrene rett etter fødselen.

- Disse unge gutta som kommer her, drikker og skal knulle hele døgnet. Jentene vil heller sitte og gni på en gammel mann. Det er de oppdradd til.

— Nesten alle kjendisene og tv-stjernene i Thailand er barn av blandede ekteskap, en hvit mann og en thai-kvinne, som regel. Det er status her å ha barn med en farang. Thaiene kaller det hasip-hasip - halvt om halvt, forklarer Bengt Halvorsen (56). Han har en to år gammel sønn, Jens Paladon, med konen Saengdao «Oam» Janluang (21).

— Vi som bor her, fører et helt normalt liv, sier Bengt.

Vi sitter hjemme i stuen hans. Han følger Jens med øynene mens gutten leker på gulvet.

— Jeg elsker det barnet mer enn jeg har elsket noen i hele mitt liv. Da Oam ble gravid, prøvde jeg å få henne til å ta abort. I dag får jeg helt vondt inni meg når jeg tenker på det.

Han forteller at hele familien til Oam, som da bare var sytten år, kom og oppsøkte ham.

— Da hadde jeg jo ikke noe valg, ler han.

Nå lever hele familien sammen med Bengt. Vi tar en tur nedover gaten der han bor. Det er et stille strøk med pene hus og små hager. Vi hilser på den svenske naboen. Alle i gaten er nordmenn og skandinaver, sier Bengt. Nederst bor Tor Witting-Jensen (66). Han sitter i en stol og ser fjernsyn i bar overkropp.

— Jeg ble uføretrygdet i 1998 etter at jeg brakk ryggen. Her har jeg en helt annen livskvalitet enn hjemme, forteller Tor, en tidligere skolesjef i Sør-Trøndelag.

Han bor i Thailand hele vinteren. Kjæresten Saiti (42) steller for ham og lager mat. Mest norsk mat, smiler Tor.

— Det er vanskelig for dem å lage norsk mat, så det er klart de må læres opp. men hun kan lage skinke i brun saus og pølse og slikt.

- Noen av nordmennene som kommer hit, har egentlig ikke penger til å leve det livet de gjør. Så får de seg en thai som er langt nede og er avhengig av dem, og så drar de dem enda lenger ned i dritten enn det som er nødvendig.

Sverre har med seg 45 brød fra Norge hver gang han kommer til Pattaya. Pensjonisten har cøliaki, en sykdom som gjør at han ikke tåler vanlig mel.

— Jeg må betale masse for overvekten på flyet. Det er ille, sier Sverre Finskud (68). Bortsett fra det er Sverre fornøyd med livet i Thailand. Minstepensjonen rekker mye lengre her enn den ville gjort hjemme.

I januar ble livet enda bedre, for da ble han sammen med thailandske Sira (59).

— Vi må bruke ordbok for å snakke sammen. Jeg kan ikke noe thai, og er dårlig i engelsk. Men det går på et vis, og det er kjekt å ha kjæreste. Det hadde jeg ikke i Norge. Vi har det bra, men jeg synes hun kunne være litt mer kjærlig, sier Sverre.

Sverre har vært uføretrygdet hele livet. Han har ikke opplevd en norsk vinter på 15 år.

— 13 vintrer bodde jeg på Gran Canaria, men Spania er blitt så dyrt. Trygden min er bare 9000 kroner i måneden, men her i Thailand kan jeg leve greit på det. Jeg har vært her i to år, og skal bli.

Sverre tilbringer dagene i skyggen under baldakinene på norske Hotell Cæsar. Praten går livlig, det er kalde øl på bordet, og snart kommer Sira hjem fra vaskejobben.

- Thaiene vet ikke hva kjærlighet er. De er bare opptatt av penger. Man skal ha litt penger hvis man skal ta med seg en jente til Norge. Ellers går det galt. Det går ofte galt.

Dao Abrahamsen fikk oppfylt drømmen om en norsk farang. Hun giftet seg med en norsk mann og flyttet til Norge med ham for to år siden. Snøen var like vakker som hun hadde trodd, menneskene like snille, men ekteskapet var ikke så enkelt. Nå er Dao (27) separert fra sin norske mann og tilbake i Pattaya.

— Han forsto ikke at jeg ville sende penger hjem til familien min, hvor viktig det var for meg, sier Dao.

Hun trodde den norske mannen var redningen.

— Jeg hadde ingen penger og måtte jobbe i en ølbar. Det var ekkelt å sitte der, og jeg var redd for mennene. Heldigvis kom nordmannen etter tre dager. Han spurte om jeg ville bli med til Norge, jeg sa ja. Vi kjente hverandre ikke så godt da vi giftet oss. Det ble vanskelig, sier Dao.

Da ekteskapet raknet, ville Dao bli i Norge til hun kunne få permanent oppholdstillatelse. Eks-mannen sa nei. Hun måtte reise tilbake til Thailand.

— Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre nå. Drømmen er å kunne ta med datteren min og la henne vokse opp i Norge.

- I Norge er en hore en hore. Her er de mer som selskapsdamer. De er opplært til det fra de var små. De må massere gamle gubber hjemme i landsbyen, og kulturen her nede er sånn at hvis en av landsbyens eldste vil ha en ungpike eller unggutt, ja, så får han det.

LIVSKVALITET: I Pattaya kan til og med uføretrygdede ha hushjelp, sier John Hærum, redaktør i den norske avisen The Viking. Tor Witting-Jensen (66) var skolesjef, nå er han ufør. Kjæresten Saiti (42) steller for ham. - De må jo læres opp, men nå kan hun lage pølser og sånt, sier Tor.