— Et par måneders tid, så er denne fiks ferdig. Kjetil Pedersen Mo (18) står i garasjen og ser inn i det som er igjen av en gammel, rød VW-boble fra 1971. Og det er ikke mye.

Men når man er villig til å bruke mengder av fritid hver dag på å mekke på gamle biler, er det utrolig hva man kan få til.

— På en god dag kan jeg stå her i fjorten-femten timer, sier Kjetil som om det var den naturligste ting i verden.

Nei takk til Høybråten

Unge herr Pedersen Mo går i tredje gym, drikker lite, røyker mer, har bildilla, elsker å lese bøker og skal stemme for første gang. Han ser frem til valgdagen 12. september.

— Jeg gleder meg i hundre til å stemme. Det skal bli kjekt å bidra. Fikk valgkortet mitt her forleden, det var stas, forteller Kjetil.

Hvilket parti som kommer til å få stemmen hans i høst, har han visst lenge. SV har vært i Kjetils hjerte en god stund allerede, og han håper at AP og SV kan komme til makten denne gangen.

Kjetil sukker.

— Slik ståa er nå, ser det dårlig ut, dessverre.

— Hva tror du vil endre seg dersom det likevel skjer, da?

— Da blir vi kvitt Høybråten, sier han kontant. Røykeloven står ikke høyt i kurs her.

Kjetil tror også at vi ville fått et varmere samfunn. Mindre fokus på penger. Mer fokus på det medmenneskelige. Han er likevel opptatt av skattepolitikken. At de rike skal slippe unna med gunstige skatter, synes han lite om.

— Det er for gale slik det er nå. Det bør være mye mer jevn fordeling etter hva man tjener.

Hører musikk og prater skit

Så veldig mye penger tjener ikke Kjetil ennå. For tiden går han i tredje gym på Sandsli videregående skole.

— Jeg trives godt på skolen, og liker de fleste fag. Men jeg gleder meg til å bli ferdig med gymnaset, så jeg kan begynne på videreutdanningen.

For flere år siden bestemte Kjetil seg for å bli lærer. Eller det vil si: Lektor med hovedfag i norsk og sidefag i engelsk. Om et år drar han etter planen til Oslo for å begynne på utdanningen.

— Hvorfor læreryrket?

— Jeg synes det er for gale å sitte inne med kunnskap uten å dele det med andre. Ting må jo videreføres til nye generasjoner, sier den målbevisste 18-åringen.

Når Kjetil er med venner, går det i «de vanlige tingene».

— Vi hører stort sett på musikk og preiker skit, humrer han. Litt festing blir det også, men han drikker lite og sjelden. Til gjengjeld blir det mye røyking.

— Yrkesskade, spøker Kjetil.

Helkrummet spylerdyse

Selv om han følger med på valgkampen gjennom tv-debatter og nettaviser, har han all verdens tid til å mekke på den røde boblen sin. Bilinteressen har Kjetil hatt siden han var ti år gammel. Tidligere var det gamle Volvoer som var tingen, nå er det Volkswagen for alle pengene.

— Herreminhatt, så mye greier du har i bagasjerommet, da, utbryter fotografen idet hun kikker ned i det hun først trodde var motoren. Kartonger, deler, verktøy og diverse ligger tett i tett.

— Ja, ja, ett sted skal man jo ha rotet, sier Kjetil og trekker på skuldrene.

Kameratene bare himler med øynene når han snakker varmt om gamle biler.

— De kan ikke skjønne at det går an å bry seg om sånne ting, smiler han uanfektet. Tenk at de kan forholde seg nøytral til en helkrummet spylerdyse eller et originalt sidespeil fra 1971.

Det er nok ikke alle jevnaldrende som deler hans Ibsen-interesse heller.

— Bokhyllen min bugner av bøker. Spesielt Ibsen synes jeg har mange artige detaljer i det han skriver, påstår Kjetil. Av litt nyere forfattere står Alistar MacLean høyt på listen.

- Alle bør stemme

Kjetil har lenge vært opptatt av politikk, uten å være aktivt medlem i noe parti. Men så veldig mye politikk diskuteres ikke i heimen, som består av ham selv, mor og mormor.

— Bortsett fra når Carl Ivar viser seg på skjermen, sier Kjetil kjapt. Hagen har ingen i familien noe til overs for.

— Innvandringspolitikken hans er det jeg liker aller minst. Klart vi har plass til flere mennesker her i landet. Dessuten trenger vi mer arbeidskraft også. Mange nordmenn føler seg dessverre for god til enkelte yrker, mener Kjetil.

I klassen hans er det flest Høyre- og FrP-folk, og diskusjonene går ofte høyt og lenge. Kjetil blir ekstra engasjert når han er i mindretall som SV-er.

Flere av klassekameratene vurderer likevel å la være å stemme.

— De tenker at det ikke hjelper uansett. Det synes jeg er helt feil. Alle bør bruke stemmeretten sin. Gjør vi ikke det, har vi heller ingen rett til å klage på hvordan landet blir styrt, mener Kjetil.

I tillegg til skatt, er adopsjonsspørsmålet et viktig tema for ham.

— Jeg synes alle bør ha rett til å adoptere barn, uansett legning.

Om han selv ønsker seg barn en gang, har han ikke tenkt så mye på. Det er for langt frem.

— Jeg lever akkurat nå, jeg.