Wenche Farstad

Veterinærprofessor

Disse virkemidlene appellerer først og fremst til syns— og hørselssansen. De færreste mennesker er klar over hvor viktig luktesansen er i kontakten mellom individer av samme art, mellom individer som tilhører ulike arter, ja til og med mellom dyr og planter.

Feromoner er signalstoffer som kan styre individets utvikling og atferd. Ordet stammer fra gresk (pherein: Å overføre + hormon = å opphisse). Feromoner er luktstoffer som produseres hos ett individ, utskilles til omverdenen og oppfattes av andre individer, fortrinnsvis av samme art. Hos mottakerindividene fremkaller de kjemiske luktstoffene direkte spesifikke reaksjonsmønstre (utløserferomoner), fører til frisetning av hormoner, eller utløser en utvikling av enkelte kroppsfunksjoner (primerferomoner).

FEROMONENE UTSKILLES i sekreter og ekskreter fra urin- og kjønnsorganer (urin, brunstslim, faeces), og i sekreter fra spesielle hudkjertler og spyttkjertler. I tillegg må individet ha en arvelig og medfødt evne til å gjenkjenne og reagere spesifikt på artens feromoner. Innlæring av atferdsmønstre betyr lite.

Feromonene fungerer altså som kjemiske budbringere og formidler informasjon til andre innvidde, omtrent som en «mailing client» som Outlook i det verdensomspennende kommunikasjonsnettverket internett, og individet må kjenne artens e-mailadresse og passord. Kommunikasjonen bør være til gjensidig nytte for begge parter, og sammenlikningen med abonnementsregulerte diskusjonslister i www er fristende.

Hos mennesker kan det være vanskelig å studere effekter av feromoner fordi vår atferd styres sterkt av sosiale lover, og fordi mottakerapparatet for feromonene er sterkt underutviklet eller tilbakedannet hos oss. Feromonene er best studert hos insekter, fordi de har vært benyttet til å bekjempe insektskader på avlinger, for eksempel til innfanging og uskadeliggjøring av granbarkbillen i Norge.

SVÆRT SMÅ MENGDER av stoffene er tilstrekkelig til å frembringe reaksjoner hos mottakelige individer - i mange tilfeller er stoffene virksomme i flere kilometers avstand. Stoffene bæres med vind og luftstrømmer.

Seksualferomonene er knyttet til forplantningsfunksjonen. De dannes hos hunndyr i brunstperioden, det vil si hos dyr i den tiden da hunndyrene er paringsvillige. De fleste tispeeiere er vel kjent med brunstluktens sterke tiltrekningskraft på hannhunder fra fjern og nær. Dessuten har hannkattene begynt å samle seg i hager og sandkasser og mjauer sent og tidlig - i kattens brunstslim finnes stoffer som er nært beslektet med flere planter, eksempelvis kattemynte, vendelrot og prydbusken kattebusk. Har du disse i hagen? Da er natteroen garantert i fare fremover.