Smale dekk og høy hastighet gjør at racersyklistene gjerne velger veibanen fremfor fortau eller gang— og sykkelvei. Det irriterer bilistene. Og mye tyder på at konfliktene er mer tilspisset her i landet enn ellers i Europa. Syklist og sykkelimportør Bjørn Sætre mener norske bilister er i særklasse.

— De verste i verden. Jeg har syklet i mange land i Europa. Der fungerer det fint; bilistene viser hensyn. Her i Norge er de aggressive, tuter, kjører tett inntil og forsøker å presse oss ut av veien. Men når bilisten viser fingeren, tar jeg det med ro. Jeg vet han er nærmere et hjerteinfarkt enn meg.

At syklister kan være et problem for tunge kjøretøy, kan Karl Nervik i transportarbeiderforbundets bransjeråd for bussektoren bekrefte.

— Kanskje er veibredden fire meter. Du fører et kjøretøy som er 2,60 meter bredt. Når to-tre syklister kjører i bredden, må vi ligge bak dem. Uøkonomisk blir det også, når et tungt kjøretøy må bremse ned. Når en skal få opp farten igjen, øker dieselforbruket og forurensningen, sier han.

Nervik blir frustrert når syklistene ikke bruker sykkel- og gangveien.

— Det er bilistene som for en stor del har betalt sykkelveiene gjennom bompenger, i hvert fall her i Trondheim. Det er rart at syklistene, som er så sårbare, tør å være så offensive i trafikken.

Glasskår og grus på sykkelstiene er en av årsakene til at landeveissyklistene ofte velger veibanen. Og bilistene må være forberedt på å dele plassen med dem som sykler, slår sjefingeniør Gyda Grendstad fast. Hun arbeider med oppfølging av sykkelstrategien i Vegdirektoratet.

— Det er lov å sykle på veien. Å sykle to i bredden er heller ikke forbudt - såfremt veien er uten trafikk og oversikten er god. Men samtidig sier loven at enhver skal ferdes hensynsfullt og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret. Det betyr at det ikke er tillatt å sykle to og to der det er til sjenanse for annen trafikk. Kommer det biler bak, skal man gli inn på rekke slik at trafikken ikke hindres.