ANDREAS BAKKE FOSS

— Tidsklemme er når man har liten tid, og tiden klemmer seg sammen, liksom. Så det blir skikkelig trangt, sier Eivind Emil Andersen (9).

Han sitter og funderer over ordet «tidsklemme».

— Det er når foreldre jobber og reiser mye og ikke får tid til noen ting, skyter John Herman Sunden inn.

— Tror dere mange barn i Norge har foreldre som har det travelt?

— Jeg tror kanskje rundt 40 prosent, sier Eivind Emil.

— Det er nok endel ja, tror det er rundt 100.000, mener John Herman.

— I hvert fall halvparten, kanskje, sier Teis Holemark Sunde (9).

Guttene blir ikke helt enige. Men de er enige om at det er mange travle foreldre i Norge. Og det er riktig. Tidsforhandlinger er i ferd med å bli et vanlig fenomen i norske familier.

Tidskonflikter

Seniorforsker ved SINTEF Teknologi og samfunn, Brita Bungum, skal etter jul disputere på en doktorgradsavhandling i sosiologi som heter «Barndommens tid og foreldres arbeidsliv». Hun har bidratt med et kapittel om barns tidsforhandlinger med yrkesaktive mødre og fedre i boken «Arbeidslivets klemmer» som presenteres i Oslo i dag. Bungum mener flere unger opplever foreldrenes tidsklemme i en hektisk hverdag.

— Mitt hovedinntrykk er at tidskonfliktene varierer med hvilket type arbeid foreldrene har. Det er mest tidskonflikter der far jobber fulltid og mer enn det, mens mor jobber halvtid. Dette er en veldig vanlig familietype i Norge. Der opplever ofte barna at det blir konflikter, man savner ofte far, og det blir også konflikter mellom mor og far, sier hun.

Samtidig mener hun mange barn er lojale mot foreldrenes tidsklemme. - Blant de ungene jeg har intervjuet, har jeg inntrykk av at de ofte er lojale i forhold til foreldrenes tidsbruk. De sier det er greit at de har mye å gjøre.

Tid er kjærlighet

Og fortsatt er det slik at det å være en god mor og far i Norge, blir sett på som ensbetydende med å ha mye tid til barna i familien.

— Tid blir et symbol på kjærlighet. Barna opplever mange sammenhenger der de har lyst til å bli sett med foreldrene, om det er kampsporttrening eller en oppsetning på skolen.

Dette er arenaer hvor barna opplever det som viktig å være sammen med foreldrene. De såreste fortellingene jeg har fått, er fra unger som skulle ønske at far kunne vært med på fotballkamper eller andre ting, sier hun.

Og tro ikke at dagens «databarn» bare er opptatt av PC, TV-spill og cyberspace. De nære situasjonene er vel så viktige i barnas øyne.

— Selv om dagens barn har tilgang til all slags TV-spill, dataspill og andre tekniske ting, oppgir de fortsatt at brettspill og kortspill rundt et bord med god stemning er noe de setter pris på å gjøre med familien, sier Bungum.

Familiedemokrati

  • Kan barn ha innflytelse på hvordan voksne tilpasser tiden mellom jobb og familie? - Ja, det tror jeg absolutt de kan. I familiene der barna er en del av «arbeidsfellesskapet», der alle må ta litt ansvar for at det skal gå rundt, for eksempel ved å rydde og skylle tallerkenen etter middagen, skaffer barna seg en tydeligere posisjon i familiedemokratiet og tidsforhandlingene. De blir lyttet til i større grad enn i familier hvor barna er mer omsorgsmottakere, sier hun.

Hjemme hos Teis er det ikke alltid han hjelper så mye til, men det hender. - Jeg gjør ikke alltid så mye, men jeg tørker opp hvis lillebroren min søler. Men det er morsomst å leke, sier han.

TRAVELT: Det er nok spesielt mange i Oslo som har travle foreldre, sier Teis Holemark Sunde (t.v), som mener han vant sjakkpartiet overlegent mot John Herman Sunden.
Dag W. Grundseth