GARD STEIRO

RUNE CHRISTOPHERSEN

I syv timer forklarte og beklaget Johnny Thendrup at han tok del i ranet som kostet en politimann livet. Noen få meter bak ham satt Arne Sigve Klunglands enke og sønn. De fikk ikke svaret de hadde håpet på.

— Med tanke på Klunglands familie skulle jeg ønske jeg kunne si hvem som skjøt, men jeg tør ikke, sa 40-åringen.

Besøkte Toska

Johnny Thendrup var verken straffedømt eller tilknyttet et ransmiljø. Det eneste familiemannen og rørleggeren visste om nye politimetoder, hevder han å ha plukket opp fra Discovery Channel.

Derfor synes politiet det er underlig at nettopp han ble invitert med på en kommandooperasjon i Stavanger. Lillebroren Thomas derimot er tidligere dømt for ran sammen med Metkel Betew, og er dessuten en venn av David Toska.

Begge Thendrupene besøkte Toska i Sandnes tre måneder før ranet, men ifølge Johnny var dette bare en guttetur. Nokas var ikke tema da de tre satt og drakk i leiligheten i Smeaheiene.

Dette tror ikke etterforskerne er sant. De mener det er usannsynlig at kun den eldste av brødrene ble rekruttert til ranslaget. Deres teori er at både Johnny og Thomas kjørte vestover for å bli innlemmet i den gryende ransplanen. I avhør har David Toska forklart at han på dette tidspunktet var helt oppslukt av Nokas-planleggingen. Han nevner ikke med et ord at han fikk besøk av brødrene.

— Min bror var ikke med på ranet, sa Johnny Thendrup gang på gang i retten.

— Hvis din bror var med, ville du fortalt oss det? spurte statsadvokat Arild Dommersnes til slutt.

Johnny Thendrup nølte litt, så svarte han:

— Nei, jeg hadde vel kanskje holdt munn.

De største sedlene

Johnny Thendrup hevder broren var hjemme i Oslo da han ankom Toskas rekkehus i Sandnes dagen før ranet.

— Mennesker sov overalt. Jeg la meg ned fullt påkledd oppe i hallen, brukte en sovepose som hodeunderlag.

Neste dag skal Toska ha brukt til å forklare ransplanen og fordele oppgaver. De som skulle inn i tellesentralen hadde spesifikke ansvarsområder. Noen skulle tømme skuffer, andre skap og minibankkassetter. Selv skulle Toska forsøke å komme inn i hvelvet.

— Klarte han det skulle alle slippe det de hadde i hendene, løpe inn i hvelvet og gå etter de største sedlene, sa Thendrup, og la til:

— Alt var så godt planlagt at jeg følte jeg allerede hadde pengene i lomma.

Men i løpet av kvelden skal flere og flere ha trukket seg fra opplegget. Thendrup var nervøs, men vurderte ikke å reise hjem.

— Jeg følte etter hvert at jeg var kommet for dypt inn i det.

Vindu var ikke kjeks

Det siste David Toska skal ha sagt til sine undersåtter før ranet var:

— Nå går vi for gull!

Deretter gikk det rett utforbakke. Ranerne var slett ikke så profesjonelle som de ønsket å fremstå:

n Johnny Thendrup fikk ikke til å sette fyr på lastebilen utenfor politihuset. Han klarte knapt å komme ut døren med alt sitt tunge utstyr.

n Vinduet David Toska hadde beskrevet som «kjeks» lot seg ikke knuse med slegge.

n Politimennene som ikke skulle komme før ranet var over, var raskt på Domkirkeplassen og skjøt Johnny Thendrup i låret.

— Da jeg ble truffet, ble jeg helt skrudd i hodet. Jeg tenkte ikke klart.

Thendrup skjøt først mot et butikkvindu med AG3en sin. Deretter tømte han et pistolmagasin gjennom frontruten i fluktbilen.

— I dag skulle jeg ønske at jeg aldri hadde avfyrt de skuddene. Jeg fikk panikk rett og slett. Det er helt sjukt. Jeg kan ikke forstå at jeg har stått og skutt på et torg.

Bløffet konen

Thendrup lå blødende på en campingseng i dekkleiligheten i Nedre Dalgate. I begynnelsen var han sikker på at han ikke ville overleve. Fra etasjen under kunne han høre en ekstra nyhetssending om at en politimann var skadet.

— Jeg ba til Gud om at Arne Klungland måtte overleve. Da jeg hørte at han var død, raste verden sammen.

Etter fire døgn i skjul hinket Thendrup til jernbanestasjonen og tok toget hjem til Oslo. Det traff han en sint og intetanende kone.

— Jeg sa jeg hadde vært ute og reist, at jeg hadde festa og hadde fått prolaps i ryggen.

Noen uker senere traff han David Toska bak Radiumhospitalet.

— Han så ut som han hadde sett et spøkelse. Han virket fortvilet. Jeg sa at jeg ikke var så imponert over planen hans.

Johnny Thendrup skal ha takket nei til sin del av ransutbyttet.

— De blodpengene ville jeg ikke få noen glede av.

NAVNGAV INGEN: Johnny Thendrup navngav ingen av de andre ranerne, men var krystallklar på at hans medtiltalte lillebror er uskyldig.