I 1999 vedtok Kirkemøtet en egen handlingsplan for kvinnespørsmål og likestilling. To år senere ble det vedtatt en strategiplan, der det blant annet heter at likestillingsarbeidet skal gjennomsyre hvert enkelt satsingsområde i Kirken.

Men i går fikk Kirkemøtet i Bodø en skikkelig kalddusj tilbake. Presten Gry Friis Eriksen har brukt et stort kirkelig stipend til å forske på Kirkens arbeid med likestilling etter 1999. Og hennes konklusjon er klar:

Tilfeldig

— Integreringen av likestillingsperspektivet i Den norske kirke er tilfeldig og personavhengig, skriver Friis Eriksen i sin omfattende rapport, som er utgitt i bokform. Hun hevder også man sjelden finner kjønns- og likestillingsperspektiver i Kirkens arbeid med lederutvikling, gudstjenester og arbeid med volds- og overgrepsproblematikk.

Ifølge handlingsplanen fra 1999 skulle blant annet kvinners deltakelse fremmes på alle plan i Kirken, kvinners arbeid skulle synliggjøres og styrkes i arbeid med teologi, gudstjeneste- og trosliv, og kvinners kompetanse skulle vektlegges spesielt i arbeidet for fred, rettferdighet og vern om skaperverket. Dessuten skulle Kirkens innsats mot vold og overgrep intensiveres.

Må tas på alvor

Friis Eriksen mener at Kirken har en oppfatning av likestilling som en naturlig og automatisk verdi. Men noen konkret og gjennomarbeidet handlingsplan er det aldri blitt. Kirkemøtets hovedmål om at likestillingsperspektiv skal gjennomsyre hvert enkelt satsingsområde, blir heller ikke trygget. Hele likestillingsarbeidet er tilfeldig og personavhengig, hevder hun.

Direktør Erling Petersen i Kirkerådet sier til BT at kritikken må tas på alvor.

— Jeg ser ingen grunn til å gå i forsvarsposisjon. I stedet bør vi rette oppmerksomheten mot hvordan Kirken kan bli bedre på kvinne- og likestillingsspørsmål, sier han.