Dermed tyder alt på at regjeringen nedsetter en ny stat/kirkekommisjon i løpet av kort tid. Kirkemøtet ber om at en ny offentlig utredning må skje i dialog med kirkelige organer.

Kirkemøtet sier imidlertid ikke noe konkret om Statskirkens fremtid. Men en ny utredning av forholdet mellom kirke og stat må ikke føre til utsettelse av presserende reformer i Kirken, heter det i vedtaket som ble gjort fredag kveld.

Mandat for kommisjon

Kirkemøtet mener at en den nye kommisjon bør få som mandat å utrede selve stat/kirkeforholdet. Den bør ikke bli et rent religionspolitisk kommisjon. En sentral oppgave for kirkeminister Valgerd Svarstad Hauglands nye kommisjon kan eksempelvis være gjennomgå rammene for dagens statskirkeordning, selve bestemmelsene i Grunnloven som omhandler Kirken, statens verdigrunnlag og finansieringen av Kirken, mener delegatene på Kirkemøtet.

Hoveddebatten om stat/kirke torsdag avdekket stor skepsis til en rask skilsmisse med staten. I det endelig vedtaket gjør Kirkemøtet, som avsluttes i Bergen i dag, det klart at man skal prioritere nye reformer og viktige spørsmål som er uavhengig av Den norske kirkes forhold til staten.

Vil ha raske reformer

Kirkemøtet ønsker raske reformer og avklaringer på fem områder. Disse er selve forståelse av hva det vil si å være kirke, en mer enhetlig og forutsigbar økonomi i Kirken, organisering av Kirken, samordning av arbeidsgiveransvaret, som i dag er delt mellom staten og lokale kirkelige fellesråd, og valgordningene til Kirkens ulike råd.

Det ble også vedtatt å sette stat/kirke på dagsordenen igjen på neste års Kirkemøtet i Lillehammer. Da skal det legges frem en rapport om status, planer og fremdrift i den videre prosessen. Dermed åpnes det straks for en ny debatt om et år.

Bremsen på

Selv om Kirkemøtet aldri ble bedt om å uttale seg om selve hovedspørsmålet, altså et skille mellom Kirken og staten, tolkes vedtaket fredag kveld som at Den norske kirkes øverste organ setter bremsene på i stat/kirkeprosessen. Dermed har Kirkemøtet i stor grad valgt å lytte til de lokale høringsinstansene, der halvparten av landets menighetsråd går imot en ny kirkeordning.

Samtidig endte Kirkemøtet i et felles vedtak, som forener både motstandere og tilhengere av dagens statskirkeordning. I vedtaket understreker det nemlig at målet må være å komme frem til løsninger på stat/kirkespørsmålet som kan få bredest mulig oppslutning.