Kirkemøtet er Den norske kirkes høyeste organ. Når de 85 delegatene møtes i Øyer ved Lillehammer i dag, er bare et fåtall av dem aktive tilhengere av statskirken. Allerede nå kan vi slå fast at over 60 delegater kommer til å stemme for å avvikle statskirkeordningen når Kirkemøtet skal si sitt mot slutten av uken.

HELE 77 AV DELEGATENE på Kirkemøtet er også medlemmer av bispedømmerådene i Den norske kirke. Disse har allerede sendt sine høringsuttalelser til Kultur— og kirkedepartementet. En ren opptelling av hva disse medlemmene har gått inn for, viser at stemningen blant Kirkens øverste tillitsvalgte går klart i retning av å oppheve dagens statskirke og erstatte den med en såkalt lovforankret folkekirke.

Den store stat/kirkedebatten på Kirkemøtet kommer førstkommende torsdag. Men det endelige vedtaket, som blir Den norske kirkes offisielle høringsuttalelse, blir neppe vedtatt før lørdag kveld. Og da er det altså duket for et klart flertall for å støtte hovedforslagene fra det såkalte Gjønnesutvalget, som la frem sin innstilling om forholdet mellom staten og Kirken 31. januar i år.

18 av de 20 medlemmene av Gjønnesutvalget foreslår å oppheve dagens statskirke. 14 av disse går inn for en folkekirke, som reguleres av en egen kirkelov. Det er dette man kaller en lovforankret folkekirke. Fire av medlemmene ønsker et fullstendig brudd mellom kirke og stat, og at statskirken dermed blir en selvstendig folkekirke uten bånd til staten. De to siste medlemmene vil videreføre dagens statskirkeordning.

KIRKEMØTETS stat/kirkedebatt denne uken vil bli forutsigbar og med et gitt resultat. Spenningen handler først og fremst om hvor stort flertallet blir. Kirkemøtet vil med stort flertall gå inn for en lovforankret folkekirke, som styrer seg selv, og utnevner sine egne biskoper, men som likevel blir regulert gjennom en ny lov. Kirkemøtet vil også gå inn for at staten skal finansiere store deler av Kirkens virksomhet, men man vil trolig også åpne for å kreve inn medlemskontingent over skatteseddelen for å opprettholde medlemskapet i Kirken. Dermed vil Den norske kirke også i fremtiden beholde noen bånd til staten, og få privilegier i forhold til andre tros- og livssynssamfunn.

Kirkemøtet vil også be Stortinget sørge for at tros- og livssynsfriheten blir nedfelt i en helt ny paragraf i Grunnloven. Bestemmelsen i Grunnloven om statens offentlige religion erstattes i så fall av en verdiparagraf, som eksempelvis slår fast at staten bygger på kristne og humanistiske verdier. Kirkemøtet vil dessuten gå inn for at kirkebyggene skal eies lokalt. Men det er mer usikkert om Kirkemøtet ønsker å gi ansvaret for gravferdsforvaltningen til kommunene eller Kirken.