Dette var oppfordringen fra generalsekretær Helen Bjørnøy under Kirkemøtet på Lillehammer i går. Overfor Bergens Tidende gir lederen av Kirkerådet, Thor Bjarne Bore sin fulle støtte. De er enige om at Kirken må arbeide politisk mot nød, krenkelse og urettferdighet.

I går var de 85 kirkemøte-delegatene mest opptatt av Kirkemøtets hovedtema: «En tjenende kirke». Bjørnøy ga Kirkens ledere klare utfordringer om å engasjere seg politisk for å få gjort noe med de økende forskjellene i det norske samfunnet.

Krenkelse og nød

— Kirken skal påvirke og endre. Derfor må den våge å spisse sitt engasjement, velge å være tydelig i sitt engasjement for de fattige, utstøtte, bostedsløse og dem som kjenner seg isolert og ekskludert fra samfunnslivet. En tjenende kirke må være urolig for urettferdighet, og avdekke krenkelse og nød i samfunnet, mener Bjørnøy.

— Utfordringene fra Bjørnøy ligger midt i det Kirken må engasjere seg i. Derfor må vi følge dette opp. Hvis ikke Kirken går inn i disse spørsmålene i sitt diakonale arbeid, ja, hva er det da vi holder på med, svarer kirkerådsleder Bore.

Urolig og raus

Bjørnøy la til at Kirken må være urolig, raus, nysgjerrig og modig. Å være en tjenende kirke betyr først og fremst å bli synlig i samfunnet. Hun hevdet også at forskjells-Norge er en av de store diakonale utfordringene til Kirken. Forskjellene bare øker, og de fattige faller utenfor samfunnet på stadig flere områder. I Norge har vi nå 7000 bostedsløse, 14.000 sprøytenarkomane, 600 selvmord i året, og 30.000 barn som lever i vedvarende fattigdom. Vi ser også at stadig flere aksepterer forskjellene mellom rike og fattige.

Asylsøkere

Hun hevdet at Kirken også må gå i rette med kommunenes nedtrapping av forebyggende tiltak blant barn og unge, og engasjere seg i arbeidet med å få integrert de 17.000 som i dag sitter på asylmottak.

— Hiv- og aidsepidemien er også en av de største utfordringene til Kirken. 40 millioner smittede mennesker er en katastrofe som har rammet mange land, særlig i Afrika. At to tredjedeler av dem som nå smittes i Norge, er asylsøkere, bekrefter at Kirken også må stå på deres side om den skal være troverdig i asyl- og flyktningpolitikken, sa Bjørnøy.

Gummitingen

Den sør-afrikanske hiv-smittede kirkelederen Phumzile Zondi-Mabizela brakte også hiv- og aidsproblematikken rett inn på Kirkemøtets bord i går. Hun nøyde seg ikke bare om å be om Kirkens støtte i kampen mot hiv og aids, men hun refset like godt også.

— Den norske kirke bør rydde for egen dør før den drar utenlands for å dosere. Kirkene kan nemlig ikke møte de hivsmittede med fordømmelse, men med liv og håp. Mitt blod er hiv-positivt. Jesu blod er hiv-negativ. Men til sammen utgjør vi en sterk kraft, sa hun.

Hun fortalte også at det er nytteløst for kirkene å advare mot kondomer. Kirkene i Sør-Afrika deler ut kondomer. Valget man står overfor er enten å dø, eller være positive til denne gummitingen, la hun til.