De hvite blodlegemenes arvemasse ser ikke lik ut hos barn født ved keisersnitt som hos vaginalt forløste barn, skriver Svenska Dagbladet.

Forskerne ved Karolinska Institutet i Solna har studert de hvite blodlegemene i de keisersnittforløste barnas navlestreng og funnet forandringer i arvemassen. I de første par dagene etter fødselen kunne de observere forskjeller mellom barn født vaginalt og barn født ved keisersnitt i programmeringen av DNA.

En forklaring på ulik programmering kan være at de keisersnittforløste barna ikke gjennomgår det samme gradvist oppbygde stresset som barn ved vanlig forløsning.

Dette stresset er bra og formålstjenlig. Det åpner barnets alarmsystem for fullt under forløsningen. Samtidig stenges visse gener i DNA mens andre åpnes.

Ved keisersnitt er barnet helt uforberedt og stresset kommer svært raskt.

– Vi synes det er en banebrytende oppdagelse at keisersnitt kan påvirke arvemassen. Før har man bare snakket om korttidsrisikoen for moren og barnet, sier professor og barnelege Mikael Norman, som deltar i forskningen.

Bakgrunnen for forskningen er en debatt om påvirkningen keisersnitt har på barnas helse og det faktum at andelen keisersnitt har økt kraftig siden 70-tallet i Sverige, fra 5 prosent til 17,5 prosent.