Varslingslisten fra Næringslivets Sikkerhetsråd hjelper bedriftene å avsløre svindelforsøk.

Varslingslisten har eksistert i fem år, og den har bidratt til å redusere omfanget av katalogsvindel. Fra 1. mars er den lagt om slik at den legger mer vekt på metodene enn på aktørene i svindelmarkedet. I stedet for en lang navneliste, er det nå framgangsmåtene som beskrives.

Nye navn

— Mange firmaer som kom på Varslingslisten endret raskt navn. Deretter fortsatte de som før. Etter at det har blitt færre av de helt svarte aktørene, fant vi ut at det var fornuftig å heller lære opp folk til selv å avsløre det som er mistenkelig. Derfor har vi lagt om slik at vi nå presenterer en liste over hva bedriftene kan bli utsatt for, sier sikkerhetsrådgiver Thor Martin Bjerke i HSH.

Han får daglig henvendelser fra bedrifter som er blitt utsatt for svindelforsøk eller er blitt lurt inn i en avtale som koster dem mange penger.

Ringer og presser

En av de nyere metodene som beskrives på Varslingslisten er at bedriften får en oppringning av en selger, ofte fra Sverige.

— De er gjerne aggressive på telefonen, ringer forskjellige personer i firmaet til de finner en som hører på dem. De forteller at firmaet må si opp et abonnement på en tjeneste straks, ellers løper den videre. De påstår gjerne at sjefen har bedt vedkommende medarbeider ordne opp i dette. Deretter sender de en faks som skal returneres. Men det er ikke en oppsigelse, men derimot en bestilling som binder firmaet i mange perioder, forteller Bjerke.

Han har eksempler på firmaer som har skrevet under på avtaler til 60.000 - 80.000 kroner etter slike telefonsamtaler. Det er problematisk å komme seg ut av en slik avtale inngått med et firma i et annet land. I flere tilfeller har det endt med at det norske selskapet har betalt halvparten for å komme ut av avtalen.

Fakturasvindel mest utbredt

Den mest utbredte metoden er fakturasvindel i forskjellige former. Firmaet kan få en falsk faktura på ting som verken er bestilt eller levert eller det kan være tilbud skrevet på fakturablankett som ved en feil blir betalt.

Det er store penger å tjene på å lure næringslivet. I Tønsberg pågår nå en rettssak mot flere personer som er tiltalt for å ha sendt ut fakturaer til bedrifter over hele landet med krav om betaling for katalogoppføringer.

Virksomheten fant sted i 2006 og 2007, og påtalemyndigheten mener de som sitter på tiltalebenken har klart å få ut 20 - 25 millioner kroner fra forskjellige firmaer.

Være på vakt

Næringslivet er langt dårligere beskyttet mot selgere enn forbrukerne. Det skyldes ønsket om å legge minst mulig hindringer i veien for fri handel. Derfor må den enkelte bedrift være på vakt for å unngå å bli lurt av smarte selgere.

— Bedriftene må vite hvem som ringer og hvem de handler med. De må ha en plan for hvor de skal bruke annonsepengene. Hvis de får tilbud om oppføring i en katalog eller et nettsted de aldri har hørt om, har antakelig ikke bedriftens kunder hørt om det heller. Bedriftene bør kjenne partnerne sine og vite hvor de bruker pengene, sier Bjerke i HSH.