Da Stortinget vedtok å bygge senteret (TCM) i 2009, sa regjeringen at det ville koste 250 millioner kroner i året å drive.

— I år vil driftskostnadene komme opp i 370 millioner kroner, sier Gassnovas administrerende direktør og TCMs styreleder, Tore Amundsen. Gassnova er selskapet som skal ivareta statens interesser i CO2-satsingen.

Teknologisenteret på Mongstad er steg 1 på vei mot regjeringens og statsminister Jens Stoltenbergs månelanding. Målet er å bygge et komplett renseanlegg for klimagassen CO2 fra det omstridte gasskraftverket i Lindås. Men å utvikle teknologien koster, og det koster langt mer enn forutsatt.

Lagt i skuffen

Gassnova har selv laget en utredning som viser at det er mulig å redusere utgiftene med 60–100 millioner kroner i året. Bergens Tidende har bedt om innsyn i utredningen, men den holdes hemmelig.

— Jeg har sjekket med partnerne og den skal ikke offentliggjøres. Det skyldes blant annet at den inneholder kommersielle forhold som må holdes konfidensielle, sier Amundsen.

Men TCM-sjefen bekrefter at det "ikke var vanskelig å identifisere hvor kostnadene kunne reduseres".

Les hele regnskapet til TCM her!

Selv om utredningen ble laget for to år siden, er ikke kuttene blitt gjennomført. Bakgrunnen for at tiltakene ble lagt i skuffen, er avtalen Gassnova har inngått med de andre partnerne i prosjektet, Statoil, Shell og Sasol. De kommersielle partnerne lever paradoksalt nok godt med de høye kostnadene. Det gjelder ikke minst Statoil. Selskapet har nemlig svært lite å tjene på at innsparingene på TCM blir gjennomført, snarere tvert imot.

Bundet til dampavtale

For i tillegg til å være eier i TCM, selger Statoil et helt avgjørende produkt som trengs i renseprosessen på anlegget: damp. Dampen er helt nødvendig for at CO2 skal fanges eller samles opp.

En viktig årsak til at kostnadene skyter i været, er den dyre dampen fra Statoil. Så dyr er dampen at TCM har sett på muligheten for å bygge et eget dampproduksjonsanlegg.

— En investering på om lag 100 millioner kroner ville gitt oss damp rimeligere enn i dag, sier Amundsen og legger til det ikke foreligger et nøyaktig kostnadsestimat.

Amundsen tror heller ikke at det er mulig å reforhandle betingelsene for kjøp av damp, så lenge avtalen med Statoil gjelder. Det betyr at kostnadene er låst helt frem til 2017.

— Når det gjelder damp, er vi bundet av avtalen med Statoil, sier han.

Statoil har vetorett

Selv om staten gjennom Gassnova tar hele 75 prosent av regningen for teknologiutviklingen, kan den ikke få ned kostnadene uten at Statoil er med. Selskapet har vetorett mot å endre avtaler som regulerer budsjettsaker i TCM. Slike endringer forutsetter at minst 81 prosent av eierinteressene må si ja. Statoil har en eierandel på 20 prosent og kan blokkere alle slike vedtak.

Statoils direktør for CO2-prosjekter, Kai Bjarne Lima, forklarer selskapets vetorett med at "det er to store eiere, staten og Statoil. Avtalen er basert på hva man legger ned av midler. De store eierne skal ha mest å si."

Og så lenge pengene som renner ut av TCM, renner inn til nettopp Statoil, har de liten grunn til å ønske slike kostnadskutt velkommen.

Amundsen bekrefter også at avtalen med Statoil er innrettet slik at damputgiftene vil øke de kommende årene.

— Så mye at driftskostnadene vil runde 400 millioner kroner?

— Det vil jeg ikke kommentere, men partnerne kom frem til at de ikke ønsket å investere i et dampproduksjonsanlegg og at vi må leve med den avtalen vi har. Jeg tror ikke vi klarer å få ned dampkostnadene i løpet av disse årene, sier han.

— Dampen leveres uten noen fortjeneste til Statoil. Vi har inngått en avtale med TCM om levering av damp. Det er en avtale vi står fast på, sier Kai Bjarne Lima i Statoil. Han viser til at Statoil videreselger damp de selv har kjøpt av kraftverket på Mongstad.

— Hva er Statoils alternative bruk av denne dampen?

— Da avtalen ble inngått, så vi for oss større bruk av damp på raffineriet. I dag er det en svært begrenset, eller så godt som ingen alternativ bruk, fordi aktivitetsnivået totalt sett er tatt ned på Mongstad, sier han.

Har bare konsulenter

Men dampavtalen er ikke den eneste som er lukrativ for Statoil. Avtalen sikrer også at partnerne, med Statoil i spissen, tjener penger på dem som jobber på anlegget. Ingen av arbeiderne på teknologisenteret er nemlig ansatt i selskapet. Samtlige leies inn fra partnerne. Fem er utleid fra statlige Gassnova, men desidert flest kommer fra Statoil. Drøyt 50 Statoil-ansatte jobber på Mongstad-anlegget, og arbeidet faktureres på timebasis.

BT har bedt om å få vite hva timesatsene for de mange innleide konsulentene er, men Amundsen vil ikke si hva de betaler.

— Gassnova har selv fem medarbeidere på TCM. Hva tjener Gassnova på dette?

— Vi har et lite overskudd på dem vi leier ut. Jeg vil ikke ut med beløpet, men kan si at det er beskjedent. Men kunne vi ansatt egne medarbeidere, ville driftskostnadene også gått ned, sier Amundsen.

Statoil avviser at de tjener penger på utleien:

— Bakgrunnen for avtalen var at selskapene skulle levere bemanning til selvkost. Det skal være et nullsumspill, og for Statoil er dette omtrent riktig. Vi leverer i utgangspunkt til selvkost, sier Kai Bjarne Lima.

Selskapene Aker Clean Carbon og Alstom betaler en del millioner kroner i leie for å teste ut sin teknologi på senteret. Det gir noe lavere netto driftskostnader, uten at styrelederen tallfester beløpet. Uansett er leien ikke nok til å kompensere for de stadig økende driftskostnadene. Basert på analyser av statsbudsjettet får neppe TCM inn mer enn 40 til 50 millioner kroner fra leietakerne på senteret.

Til sak mot Lindås

I tillegg til å slite med høye driftskostnader, er TCM til overmål ilagt en årlig eiendomsskatt av Lindås kommune på 35 millioner kroner. Den har TCM bestridt og har gått til sak mot kommunen. Ankesaken har nylig gått for lagmannsretten og dom faller ventelig om 3–4 uker. I tillegg mener TCM at bemanningen på testsenteret etter hvert kan reduseres noe.

— Så langt er resultatet at vi ikke har greid å redusere driftskostnadene, men vi tar en ny gjennomgang av mulighetene nå. Det er Gassnovas og de andre partnernes mening at driftskostnadene bør reduseres, sier Amundsen.

Hva tenker du om de hundrevis av millionene som flyr ut vinduet på Mongstad? Kunne Norge prioritert disse pengene andre steder? Kom med dine forslag i kommentarfeltet!

LÅST: Gassnova-sjef Tore Amundsen sitter med en utredning som viser at teknologisenteret på Mongstad kunne mange titalls millioner kroner på driften hvert år. Problemet er at det statlige selskapet er bundet av en spesiell avtale med Statoil og de andre partnerne: Den hemmelige avtalen gjør at innsparingene ikke er mulige å få igjennom.
HÅVARD BJELLAND