Uro, problemer med konsentrasjonen, spisevansker, angst, hyperaktivitet.

Slike problemer strever også små barn med, kanskje flere barn enn vi liker å tro.

Men hvor vanlig er egentlig slike problemer hos barn? Hvor alvorlig er dette for barnets utvikling? Og hvordan unngå at disse problemene får konsekvenser for barnet i skole og fritid?

Ny kunnskap

Dette er noen av svarene forskerne ønsker å finne ved hjelp av undersøkelsen «Barn i Bergen».

Undersøkelsen vil fokusere på barns mental helse, og formålet er både å kartlegge normal psykologisk utvikling hos barn og å få ny kunnskap om hvor mange barn som har problemer og hva slags behov de har for hjelp.

Den mentale helsen til barn er fremdeles et ganske nytt og uutforsket felt. Prosjektet vil inkludere alle barn i alderen syv til ni år i Bergen, og er et av de mest omfattende forskningsprosjektene som er gjennomført på dette området, også i internasjonal sammenheng.

— Må ta barn på alvor

— Vi antar at mange barn i dag ikke får den hjelpen de burde hatt. Barn kan ikke selv fortelle at de sliter, noen må se det og ta dem på alvor, sier avdelingsoverlege Einar Heiervang ved barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling ved Haukeland sykehus og forsker Kjell Morten Stormark ved Regionsenter for barne- og ungdomspsykiatri.

Professor i barne- og ungdomspsykiatri, Christopher Gillberg, er ansvarlig for prosjektet, som involverer forskere fra Regionsenter for Barne- og ungdomspsykiatri, Universitetet i Bergen og Haukeland sykehus.

Satsing i psykiatrien

Det er gjort få norske undersøkelser av den psykiske helsen hos barn, men ekspertene regner med at mange barn ikke fanges opp av dagens behandlingstilbud.

Frem mot år 2006 skal det satses ca. 26 milliarder kroner til utbedring av det psykiske helsevernet. Et mål med prosjektet er å finne ut hvor ressursene må settes inn i barne- og ungdomspsykiatrien.

— Barn og psykiske lidelser er et ømtålig tema. Vi håper at prosjektet vil bidra til økt forståelse og toleranse i befolkningen for de store individuelle forskjellene som finnes blant barn. Like viktig som å kartlegge vansker, er det å få frem de sterke sidene hos barnet, sier psykolog Kjell Morten Stormark.

Bør oppdages tidlig

Jo tidligere ulike tilstander oppdages, jo større er sjansen for at barnet ikke tar med seg problemene videre i oppveksten, mener forskerne.

Nyere studier tyder på at tilstander som før ble antatt å være sjeldne, egentlig forekommer ganske hyppig hos barn. Tics, tvangslidelser og spiseforstyrrelser er eksempler på dette.

— Det er viktig å se de psykiske lidelsene i et helhetlig perspektiv. En må både se på årsaken til plagene, hvor alvorlige de er og hvordan plagene påvirker barnas dagligliv, sier avdelingsoverlege Heiervang.

Flere problemer samtidig

De fleste som har en psykisk lidelse opplever flere problemer samtidig. Noen barn sliter for eksempel med konsentrasjonen samtidig som de er deprimerte. Forskerne ønsker å finne svar på om det er konsentrasjonsproblemer som gjør dem deprimerte, eller om de får problemer med konsentrasjonen fordi de er deprimerte.

Forskernes mål er at barna skal følges opp med tre til fem års mellomrom, helt til de blir voksne.

Det er stort behov for undersøkelser som ser på hvordan problemer endrer seg med tiden. Vi vet for lite om når ulike tilstander oppstår, hva som er risikoen for problemer senere og hvilke problemer som har en god prognose, sier psykolog Kjell Morten Stormark.

Unik undersøkelse

  • Prosjektet retter seg mot alle barn i alderen syv til ni år i Bergen, i alt ca. 10.000 barn.
  • Barns mentale helse og utvikling er tema. Prosjektet er planlagt både som en befolkningsundersøkelse og en undersøkelse av enkeltbarn. Studien planlegges gjennomført i tidsrommet 2002-2003.
  • Deltakelse er frivillig, og forutsetter foresattes samtykke til at barna er med. Bergen kommune har stilt seg positiv til samarbeid om forskningsprosjektet.
  • Det er opprettet en referansegruppe bestående av representanter for foreldre, lærere, Bergen kommune, behandlere innen psykisk helsevern og forskere.
  • Det er søkt om faglig-etisk vurdering av prosjektet fra Den regionale komité for medisinsk forskningsetikk. Gjennomføring av prosjektet forutsetter også konsesjon fra Datatilsynet for behandling av personopplysninger.Slik foregår undersøkelsen

Fase 1: Spørreskjema som gjelder alle barn i alderen 7-9 år sendes ut til foresatte og klasseforstandere.

Fase 2: Foreldre til ca. 1500 barn innkalles til samtale. I en del tilfeller er det grunnlag for bekymring om problemer hos barna, i andre tilfeller ikke.

Fase 3: De barna som har fått bekreftet bekymringen om psykiske problemer og en tilsvarende gruppe kontrollbarn blir undersøkt nærmere av psykolog eller lege sammen med foreldrene. Forskerne regner med at det totalt vil dreie seg om 500 til 1000 barn.