Karin nekter å følge statistikken
Mens en av to nordmenn blir uføre før de forlater yrkeslivet, trosser Karin Gaassand (67) kreften og går på jobb.
- Publisert: 01.mar.2009 09:35
- Oppdatert: 01.mar.2009 18:24
Til tross for kreftdiagnose har hjelpepleier Karin Gaassand (67) ingen planer om å slutte i jobben.
- Jeg vil ikke sykmeldes. Da får du mer tid til destruktive tanker og selvmedlidenhet. Det er viktig å ha dager med mål og mening, sier Gaassand.
45 år etter hun var ferdig utdannet, gikk Gaassand for fire år siden over fra hjelpepleierjobb til fulltidsstilling som foretakstillitsvalgt i Fagforbundet i Helse Bergen.
Men etter å ha fått kreftdiagnose for to år siden, kunne hun like gjerne vært pasient som arbeidende ved Haukeland Universitetssykehus.
- Jeg er jo egentlig alvorlig syk. Legene er litt forundret over meg, sier Gaassand.
- En av to blir uføre
Gaassand er en sjelden fugl: I 2007 var det over 32.000 personer som sluttet
i jobb og gikk over på uføretrygd. Tallet har økt hvert år siden 2000, og
omfatter alle nye uføretrygdede i aldersgruppen 18-67 år.
– Grovt regnet utgjør tallet halvparten av et norsk årskull. Hvis utviklingen fortsetter betyr det at en av to forlater arbeidslivet som uføretrygdet, sier markedsdirektør Kenneth Stien i NAV Hordaland.
Ifølge Stien er hovedtanken bak opprettelsen av NAV å snu denne utviklingen gjennom å få flere i arbeid.
I verdenstoppen
Professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Bergen, Kjell Vaage,
bekrefter den dramatiske trenden.
– Norge er på verdenstoppen i uføretrygd, sier han.
Ved 66 års alder, året før overgang til normal alderspensjon, er bare en tredel av arbeidsstyrken i jobb.
– Den vanligste pensjoneringsformen frem til den alderen er uføretrygd. Fra 62 år har store grupper anledning til å gå av med AFP-pensjon. Men selv i denne gruppen er det langt vanligere å gå over på uføretrygd når folk slutter i jobb, sier Vaage.
Flest kvinner
Det er et klart mønster i de fleste aldersklassene fra 18 til 67 år at
flere kvinner enn menn går på uføretrygd. I gruppen mellom 60 og 64 år var
det i fjor nesten 54.000 uføre kvinner, mens det var litt under 40.000 uføre
menn.
Unntaket fra denne regelen er gruppen under 30 år. Blant de yngste er det flere menn enn kvinner som blir uføretrygdet.
Vaage ser dette i sammenheng med at gutter i økende grad dropper ut av videregående skole. Mange blir gående arbeidsledig, er innom forskjellige tiltak uten å kvalifisere seg, og ender ofte opp med uføretrygd.
Karin Gaassand tror den dramatiske økningen i antall uføretrygdede blant annet skyldes høyere tempo i samfunnet.
- Jeg husker min mormor som en god person som du alltid kunne komme til, mens jeg er mormoren som fyker rundt på stiletthæler og aldri har tid til noe. Slik kan det i hvert fall føles, sier hun.
Høyproduktivt arbeidsliv
– Denne gruppen betaler prisen for det høyeffektive arbeidslivet vi har
fått. I den globale arbeidsdelingen har vi eksportert de minst produktive og
lavlønte arbeidsplassene til andre deler av verden. Det betyr færre jobber
og røffere vilkår for den minst produktive delen av arbeidsstyrken. For dem
er det forståelig at uføretrygd i dag i større grad er blitt et alternativ.
Hans poeng er at det i Norge er lett for at helserelaterte trygder brukes til å løse problemene det nye arbeidslivet skaper.
Vaage mener vi skal være glade for å ha gode trygdeordninger, men ser en stor fare ved at det påvirker tenkningen vår.
– Med så sjenerøse ordninger ser vi kanskje ikke det betenkelige i at de minst produktive ikke slipper til. Det er uheldig hvis dette blir et trekk ved måten vi organiserer arbeidslivet på, sier han.
Liten varig effekt av tiltak
– Det er påfallende at den ekstreme høykonjunkturen vi har vært inne i de
siste fem årene verken har hjulpet på antallet på uføretrygd eller
langtidssykmeldte. Begge deler har økt, sier professor Kjell Vaage.
– Er det et umulig problem å løse?
– Det er i hvert fall gjenstridig, og det er åpenbart ingen lettvint vei ut.
I 2004 ble det innført en ordning med midlertidig uførestønad. Ordningen ble innført fordi erfaring viste at de som først kom inn i systemet, i stor grad forble uføretrygdet resten av yrkeslivet. Det er for tidlig å si om den nye ordningen vil forandre på dette, men Vaage er ikke optimistisk.
Inkluderende arbeidsliv (IA) er et annet tiltak. Målet med IA-avtalen har blant annet vært å få flere med redusert arbeidsevne i arbeid. Det har også vært forsøk på å stramme til adgangen til uføretrygd.
– Få av disse tiltakene har hatt varig effekt, konstaterer Vaage.
– Arbeidsevnen det viktigste
Markedsdirektør Kenneth Stien i NAV ser en stor utfordring i å få snudd
dagens trend, som medfører at annenhver arbeidstaker vil forlate
arbeidslivet som uføretrygdet.
I stedet for bare å se på sykdom og diagnose, legges det i NAV-reformen mer vekt på arbeidsevne og oppfølging.
– For eksempel kan en hørselshemmet ha nedsatt funksjonsevne. Men vedkommende kan ha 100 prosent arbeidsevne, hvis hørsel ikke er avgjørende i jobben eller at arbeidsplassen er tilrettelagt. Dette skiftet av fokus er avgjørende hvis vi skal sikre at velferdssystemet vårt blir bærekraftig fremover, sier Stien.
Hvorfor har Norge så mange uføre? Si din mening!
Kommentarer
Blir flere
RE: Blir flere
Vi er en gjeng med udugelige latsabber
Systemet NAV,"en dør"
Døren vi alle skal gå gjennom, er en metafor,den eksisterer i politikerens hode, og eksisterer ikke. Om en leverer henvisning til fysioterapi,(som tok en dag før), sendes dette"sentralt" og blir borte i flere uker, kommer i retur, stemplet med manglende rettigheter og hånden som skulle gjennopptrenes er allerede ute av stilling for evig og alltid og må reopereres. Den rødgrønne har trekt tilbake støtte til institutt, og ventelistene er så lange at ved neste runde, når du er reoperert, finnes ikke fysioterapeuten en gang.
Dyktigae saksbehandlere lokalt. som en kunne ha en profesjonell relasjon til i nærmiljøet, er redusert både i antall, som saksbehandler(sendes til "sentrale" steder),er fratatt all makt og påvirkning.
Som sagt, opplysninskjema er så generellt at hvermannsen kunne ha fyllt det ut, så lite får det frem din situasjon. En ble anbefalt sendt tilbake til jobben vedkommende MÅTTE forlate, ble avslått omskolering, og havnet med regningsbunken på NAV, som igjen skulle behandle rettigheter etc. etc,sende dette til "onkel i Amerika" for å få det tilbake med avslag, så skal klagen ha nye opplysninger, de ga du første gang, så bortsett fra du er satt på gaten, sulter og ikke kan gjøre opp for deg med namsmannen ved døra,..er det ikke noe nytt...og den som du er uenig med, skal som sagt forberede klagesakensaken din...
Saksbehandlere er organisert etter fødselsdato,født i mai,da er det den saksbehandleren, enten vedkommende har greie på din type situasjon eller ikke.
Hvorfor ufør?
Før het det rehabilitering, omskolering etc.etc. en var i en konstruktiv dymamikk ett eller annet sted i systemet med "min" LOKALE saksbehandler som kunne veilede meg, vise meg vei, ta vare på meg i den forstand at ressurser ble fokusert på og bygget videre på(det trenger en når en er som aller, aller mest sårbar) og har "tapt alt",nemlig helse.
Når jeg,etter lang,lang tid kommer ut på andre siden, etter å ha vært svevende som et himmellegeme uten holdepunkter (konf.en dør) er det ikke flere ressurser igjen, jeg er utmattet.
NAV er til for en ting, staten skal spare penger. Lover, manglende rettigheter skrives ned og vedtas i rekordfart, jurister ansettes i rekordfart i 2.linje,for å fortolke og tilbakemelde dine manglende rettigheter, og ersatter din staute, lokale saksbehandler,i 1.linje (med ett for øye, få deg i aktivitet),og informere om rettigheter.
Unge i dag bør tegne ulykkesforsikring,livsforsikring,pensjonsforsikring,uføreforsikring, sykehusforsikring, fysioterapiforsikring etc.etc mens de rødgrønne lopper oss for rettigheter og øker underforbruket av rettigheter, det er FOR vanskelig å søke, for mange avslag, for mye energi går forgjeves tapt.
De med gode jobber bør virkelig bruke penger til å sikre seg.VELFERDSnorge er passe, verrre vil det bli, klasseforskjellene vil øke dramatisk.
NAV er et tungrodd, stort system som ikke er angripelig for folk flest.Jurister erstatter den tradisjonelle saksbehandler,de smeller lovverket i fleisen og tar den siste rest av motivasjon, kampvilje for å komme videre,og verdighet.
De begås feilutregninger, uten det er mulighet for å kontrollere for den vanlige bruker.Ved for mye utbetalt, kommer brevet om at du har begått straffbar handling.
RTV(elektronisk overførbare beskjeder om pensjon fra NAV til andre, som eksempel Kommunal landspensjonskasse, Statskassen) blir oversett av disse, og så er du kriminell over natten, og ha tilranet deg...
Når ikke en gang systemene klarer å holde orden i egne rekker og på seg selv, som er så topp oppdaterte på all slage ekspertise, hva annet har en da igejn er Franz Kafka sin bok "Prosessen"
NAV har feilet.Ufør i dag, vil omfatte alle kategoriene, uansett hvor du er i systemet.Det er feilinformasjon, eksempel er rehabilitering, etter to år er dette erstattet med ufør.
NAV reformen er den største brøler noensinne for bruker, og med ett for øye, spare staten for penger, for den vanlige nordmann iallefall, som rammes eller må omskoleres, eller trenger veiledning til dette.
Slik det er nå, OVERSEES dette viktige leddet som veileder/saksbehandler skal ha i en sårbar situasjon, og bruker ender opp med å skal dokumentere sine rettigheter gjennom omfattende legerapporter, psykolograpporter,andre vektige rapporter.
NAV ansatte er også helt utilgjengelig,de fleste(som ligningskontoret) er innsluset bak låste dører.
HVA SKAL DENNE FREMMEDGJØRINGEN og manglende samspill mellom mennesker føre til egentlig, annet enn mer sykelighet?Mennesker ER OG BLIR avhengige av hverandre i et sosialt samspill, samhandling, dialog, se i muligheter og sammen finn løsninger,veien å gå...
Problemet skyldes arbeidsmarkedet og NAV
Jeg tror problemet kan skyldes en kombinasjon av et dårlig fungerende NAV kombinert med et arbeidsmarked som utestenger personer på grunnlag av bl.a. alder, kjønn, funksjonshemning, etnisitet, manglende kvalifikasjoner i forhold til ledige jobber, lang ledighetsperiode og karriere i NAV-systemet, samt fordommer hos arbeidsgivere.
Eksempel:
55 år gammel hjelpepleier blir arbeidsufør i nåværende yrke pga ryggslitasje og omskoleres til kontorarbeid som vedkommende kan utføre 100 %, men taper i konkurransen om kontorjobbene mot yngre kandidater med lengre erfaring. ”Løsningen” kan da bli uføretrygd.
Diskuter: Karin nekter å følge statistikken
Puter under armene, for de som ikke trenger hjelp.
Treg saksgang og et liv i helvete for de som trenger hjelp.
Var det noe mer du lurte på?
Diskuter: Karin nekter å følge statistikken
Diskuter: Karin nekter å følge statistikken
Mening i livet.
- Jeg vil ikke sykmeldes. Da får du mer tid til destruktive tanker og selvmedlidenhet. Det er viktig å ha dager med mål og mening, sier Gaassand. -"
Kjære Karin Gaassand!
Er du nødt for å være i arbeid for å finne mål og mening i hverdagen? Har du oppdaget at du er i live? Aldri tidligere i historien, og heller aldri senere i historien har du vært/kommer du til å være i live. Livet ditt er her og nå! Det arbeidet du kan utføre kan også mange andre utføre. Det livet du lever er det bare du som kan leve. Kan hende har menneskene du omgåes større glede av at du ER enn av at du er i arbeid?
Kjærlighet og glede er av de sjeldne skattene vi har som det blir mer av når vi sløser med dem.
Så til spørsmålet om hvorvidt der finnes for mange uføre i Norge.
Kan man være ufør i dét å være et menneske? Kan hende er det helt motsatt? At det i stedet er de som ser det som sin fremste oppgave å fylle en funksjon/å bli eid av et system som gagner seg selv mer enn det gagner menneskene det egentlig var ment å skulle gagne, som er uføre? At de blir en slags programmért robot som lystrer ordrer gitt av et system som ikke tar hensyn til menneskene det skal tjene?
RE: Mening i livet.
Skal vi begynne å dyrke mat alle sammen, eller skal vi gå rundt og trylle mat og spre kjærlighet?
Diskuter: Karin nekter å følge statistikken
"Gaassand er en sjelden fugl". Uten å være for nebbete må en være enig i det når hun med kreftdiagnose fortsetter å arbeide mens 32.000 andre personer, et halvt årskull, sluttet i jobb i 2007 og gikk over på uføretrygd.
I mediene terpes på at "Norge er verdens beste land". Hvordan henger det i hop med at "en av to blir uføre", og må føes på av stadig færre unge arbeidere?
Er det fortsatt tabu å stille kritiske spørsmål om den norske velferdstaten, om den har gått over alle rimelige økonomiske grenser?
Er det å være på verdenstoppen i uføretrygd blitt målet på å være best, individuelt sett og samfunnsmessig sett?
Er det de uføretrygdete som jobbet seg halvt ihjel som gjorde Norge til verdens beste land? Eller er de fleste slike som meg som sluttet å arbeide fordi det er så my skatter og avgifter i Norge at å arbeide der er ikke verdt bryet?
Anybody to tell the REST of the story?
Good ..................................... Day.
For enkelt
Slutt å sy puter under armene på folk. Still krav og forvent at folk jobber for seg. Det gjøres i andre land og de er bedre enn oss.
En annnen ting: Har vi råd i fremtiden å øse ut penger til svindlere? Jeg siser ikke at alle trygdede er svindlere, men MANGE er. Svært mange.
Erfaringer innenfra Nav
Økte krav fører til økt mental slitasje, som førere til utbrenthet og trygdeytelser. Jo mer stress, jo flere faller ut og den stadig mindre gruppen som blir igjen i arbeidslivet, må i tillegg til sin egen jobb utføre jobben til de som ikke klarer mer.
1) Kravene i arbeidslivet må senkes. Lavere stressnivået, vil øke menneskers arbeidsevne. Langt flere vil klare å stå i arbeid mye lenger om man kan redusere det mentale presset som skaper sykdom.
2) En langsiktig bærekraftig økonomisk politikk er nødvendig. Dagens kortsiktige økonomiske spare-politikk skaper flere uføre.
Det er frustrerende å se hva som skal til for å få folk i arbeid, og samtidig være styrt av økonomiske rammer som ikke gir oss tid til å gjøre det som er nødvendig for å lykkes.
RE: Erfaringer innenfra Nav
Jeg har MEGET STOR sympati med kommende generasjoner arbeidstagere som nok vil bli mer og mer slaver for stadig økende krav fra blåruss på jakt etter alltid økende lønnsomhet.
Jeg er redd dette ikke vil bli bedre før politikerne tar ansvar ift. grensesetting av internasjonal/global næringspolitikk. Her må HMS inn som styrende faktor ift. de økonomiske retningslinjene som i dag styrer uhemmet.
Dette kan kanskje være en mer permanent løsning som fjerner store deler av køen hos NAV. NAV er jo i denne sammenheng kun et brannslukkende virkemiddel.
Diskuter: Karin nekter å følge statistikken
Når det gjelder uføreytelsene, så velger jeg å tro, at legen semmen med saksbehandler hos NAV og Rådgivende lege hos NAV gir et godt nok grunnlag for å bedømme om personen som søker om en uføreytelse er så syk at personen har rett på denne ytelsen.
Jeg tror ikke alltid det er like enkelt å se for mennesker utad om personen er syk, det kan være mange grunner for at man søker på en uføreytelse og det er ikke noe enkelt å få uføreytelse i utgangspunktet.
Det er en lang reise for å få dette og du får skjelden en uføreytelse uten å ha prøvd yrkesrettet attføring el. medisinsk attføring. Dette kan ta opp til 3 år på det lengste. Det skal også være prøvd både aktiv sykemelding og andre tiltak på arbeidsplassen før det blir vurdert en uføreytelse og da i første gang, en tidsbegrenset uføreytelse.
Det er veldig bra at det blir satt forkus på dette temaet, men for det første er en uføreytelse ikke noe man blir rik av, heller ikke noe jeg velger å tro mange ønsker seg i utgangspunktet.
Hele poenget mitt er at det ikke er så enkelt å få en uføreytelse og at man skal ha i bakhodet at det ikke alltid er en synlig sykdom som er grunnen for en uførepensjon. Heller ikke bør man dømme andre mennekser som slaskser for at de mottar ytelser fra NAV, for det er som regel en god grunn for at de er der de er.
Fokuset bør heller ligge på forebygging og tilrettelegging på arbeidsplassen for de som ligger i faresonen for å falle ut av arbeidslivet.
Hvorfor ikke sette fokuset mer her?
Jeg gir opp!
Diskuter: Karin nekter å følge statistikken
For noen tiår siden var det vanlig at kvinner var hjemmearbeidende. Da var det ikke synlig hvor mange av disse som slet med tilværelsen og som, hadde det vært idag, ikke klarte å gå i jobb utenfor hjemmet. Tenker noen på dette? Dessuten hjalp hjemmeværende kvinner sine menn til å kunne gå i jobb til tross for en kanskje skrantende helse, ved at kvinnene gjorde alt i hjemmet, serverte mat når mannen kom hjem og vasket hans klær.
Når vi skal ha "hele folket i arbeid" blir det rett og slett SYNLIG hvor mange som sliter med helsen, det være seg fysisk el psykisk, og ikke er istand til å fungere i et krevende arbeidsliv helt frem til 62-67 års alder.
Karin Gaasasand har rett at høyere tempo i samfunnet spiller inn for at et stort antall nordmenn, spesielt kvinner havner som uføretrygdede!
Kan det skyldes det store ansvaret der hjemme, i tillegg det store arbeidspresset (der ute) som er pålagt kvinner i dag som nettopp er er av de største årsakene til at de ender opp som lidende og syke?
I dag finnes det ingen større aldersgrense med hensyn til alle de kvinner som er tvunget ut i jobb for å få de økoniomiske endene til å møtes til tross for at de har både småbarn de skulle vært mer sammen med- og/eller familiemedlemmer de må ta seg av enten det er handikappede, psykisk lidende - og/eller eldre mennesker. Det er kvinnene i vårt norske samfunn som så oftes blir de store sliterne og "taperne" når det kommer til stykket, skal man ta en titt på de økende statistikkende av barn og unge som sliter med psykiske lidelser, som i mange tilfeller bor hjemme, alle de handikappede unge og andre som er avhengige av ekstra kvinnelig hjelp og omsorg, ikke minst den store prosenten av (unge) menn som sliter med psykiske lidelser, rusproproblemer og forskjellige sykdommer, som ER AVHENGIG AV KVINNELIG HJELP OG OMSORG.
I all sin tid har det blitt lagt ekstra stort press på kvinner i vårt norske samfunn, og ikke lettere ble det å være kvinne her i landet når våre norske politikere sørget for at fra før av fattigstilte småbarnsmødre skulle bli enda mer fattigstilte ved å i det ene øyeblikket gi dem ekstra økonomisk goder som for eksempel kontaktstøtte, for å i det neste øyeblikk, bare noen få år etter at barnet/barna var født frata dem denne! Ved en slik urettferdig politikk, kan man jo bare regne med enda flere sykdommer blant kvinner i vårt samfunn, ikke minst, skilsmisser, alkohol og stoffmisbruk rundt om i de norske hjemmene! -Og hvem blir så de største lidende av denne feilfordelingen av økonomiske goder vår regjering med politikere står ansvarlig for! Jo, det blir tilslutt barn og unge det, skal man ta i betraktning alt man i dag leser om av alle de barn og unge som blir plassert på barnehjem- og/eller fosterhjem og derifra ender opp som rusmisbrukere og langtidspasienter på forskjellige psykiatriske institusjoner!
Vi har ingen rettferdig helse- og sosialpolitikk her i landet. Det viser den høye statistikken av uføre kvinner og menn som i dag er tvunget til å leve av trydeytelser- og/eller tvunget ut i lavtlønns-jobber gjennom utrivelige massetiltak NAV står for! På grunn av denne regjeringens dobbeltmoralske politikk, der de i det ene øyeblikket gir oss litt ekstra økonomiske goder, for så å frata oss disse gjennom forhøyet skattetrekk hvert år, samt forhøyet boutgifter, vel, så er det ikke rart at også en stor prosent av landets befolkning velger å leve på trygd resten av sitt liv! Den NAV reformen denne regjeringen legger opp til, vil jeg selv kalle: " "gestaporeform" i likhet med slik det var under krigen, der alle mennesker uansett hvor syke og slitne de var bare var "pukka" nødt til å komme seg ut i et hvilket som helst lavtlønnet arbeidstiltak uansett om den utrivelige atmosfæren på disse arbeidsplassene gjorde dem dobbeltsyke!
For med regjeringens NAV reform, der det sitter NAV-ansatte styrt som roboter bak en papirmølle av saker som omhandler arbeidsledige mennesker, psykisk lidende, stoffmisbrukere og andre som bare SKAL HA UT I JOBB "koste hva det koste vil," ja, så regn med dere lesere her at vi langt før år 2013 vil få oppleve et Norge bestående av bare syke, deprimerte og svært fattigstilte mennesker!
Er det slik vi vil ha det og vil vi derfor fortsette å stemme på partier som istedet for å gjøre oss overlevelsesdyktige gjør oss totalt mentalt reduserte - som mennesker?
Lise Tollefsen Slembe
Ansvarlig leder for HULK org.
www.hulk.no
Erfaringer innenfra Nav
Økte krav fører til økt mental slitasje, som førere til utbrenthet og trygdeytelser. Jo mer stress, jo flere faller ut og den stadig mindre gruppen som blir igjen i arbeidslivet, må i tillegg til sin egen jobb utføre jobben til de som ikke klarer mer.
1) Kravene i arbeidslivet må senkes. Lavere stressnivået, vil øke menneskers arbeidsevne. Langt flere vil klare å stå i arbeid mye lenger om man kan redusere det mentale presset som skaper sykdom.
2) En langsiktig bærekraftig økonomisk politikk er nødvendig. Dagens kortsiktige økonomiske spare-politikk skaper flere uføre.
Det er frustrerende å se hva som skal til for å få folk i arbeid, og samtidig være styrt av økonomiske rammer som ikke gir oss tid til å gjøre det som er nødvendig for å lykkes.
Diskuter: Karin nekter å følge statistikken
Diskuter: Karin nekter å følge statistikken
Det er utrolig trist å føle seg så verdiløs. I tillegg griper ikke alltid legene inn med riktig behandling for alle tilleggsproblemene som ofte oppstår over lang tid med arbeidsledighet. Det er mange "ta deg en pille" leger der ute, som egentlig ikke behandler årsaken til problemene.
Når det er sagt, så stiller arbeidsplassene til tider alt for høye krav til arbeidstaker. Selv opplevde jeg at arbeidsplassene sto på for at jeg skulle føle de var min "familie".
Det vil si at for å "være med på laget" stilte du med all den overtiden som aldri tok slutt; Ekstra tak, hyggekvelder ute, lojalitet, konferanser, møter, pep talks, evalueringer, dagsrapporter, ukerapporter, høyere målsetninger og krav om enda bedre resultater..Teamwork...med et enormt press på ytelsesevnen. Joda, jobben ble en familie og når den var borte, hva var igjen av livet? Hadde jeg hatt tid til å stifte familie, få barn, ha fritidsinteresser?
Og i dag...Har jeg noen verdi når jeg ikke kan fortelle folk om et uteblivende A4 liv? Vi vil vel alle være med i flokken.
Jeg er vel bare redd for å bli sparket igjen..når jeg ligger nede, av NAV.
Din kommentar
Søk i skattelistene Topplister
Bilder
-
VIL STÅ I JOBBEN: -Jeg har så mye ugjort og stortrives i jobben min, sier Karin Gaassand (67). Odd Mehus (Foto) -
3 mest leste artikler »
-
Ble sendt hjem til søppelhaug
Alvorlig syk mann ble sendt hjem til dette huset. Sykehuset tar ikke selvkritikk.
-
Vestlandet på Google-kartet
Vestlandet er for alvor satt på Google-kartet. Se bildene her.
Hva koster egentlig nabohuset ditt?
Her kan du finne det ut! Prøv vårt boligsøk.
Følg alle skip direkte
Bt.no har mange digitale tjenester. Her kan du følge skipstrafikken i Hordaland minutt for minutt.
På forsiden nå
- 14:12 Sol og skyer holder «giftlokket» unna
- 13:27 Avhoppere satser stort på Bryggen
- 13:12 Døde av overdose
- 12:35 Tilfeldig møte
- 12:18 Evakuert fra stanken
- 12:10 - Innrømmer ikke nederlag
- 11:55 Hvordan bedre økonomien i Brann?
- 11:36 Står fast på t-skjortenekt
- 11:35 Sarah Palin tatt på fersken
- 11:05 Holder liv i gass og trolley
Siste Kommentarer
Erfaringer innenfra Nav
Diskuter: Karin nekter å følge statistikken
Diskuter: Karin nekter å følge statistikken
Se alle innlegg