Avkastningen kan få hele dataepoken til å minne om lommerusk. Fordi offentlig debatt og politisk motstand hemmer forskere ved universiteter og sykehus, er det private foretak som ligger fremst i racet om å finne en lønnsom måte å anvende stamceller og genteknologi.

Michael D. West, direktøren i Advanced Cell Technology som søndag annonserte at de har klonet et menneskeegg, er bare en av flere private aktører som har kastet seg inn i kappløpet om å bli genalderens Bill Gates.

Sexy stamceller

Inntil 11. september var stamcelledebatten en daglig gjenganger på amerikanske førstesider. Delvis har interessen vært drevet av sensasjonelle spådommer om medisinske mirakler, delvis av den bitre konflikten mellom tilhengere og motstandere.

I sommer tok president George W. Bush stilling til om myndighetene skulle gi penger til forskning på embryoer som er til overs etter kunstig befruktning. Hundretusenvis av slike embryoer ligger nedfrosset, og det er ikke klart hva som skal gjøres med dem. Forskerne ønsket å bruke disse befruktede eggene til å lage stamcellestrenger. Når de tar ut stamcellene, dør embryoen.

Presset på presidenten var hardt og lobbyaktiviteten enorm. Kompromissløsningen til Bush er de færreste fornøyd med. Han besluttet at det bare skulle gis penger til forskning på eksisterende stamcellestrenger, og identifiserte 66 slike strenger ved laboratorier verden rundt, hvorav et tjuetalls var i Sverige.

Private firma står imidlertid fritt til å bruke embryoer, levende egg og genmatriale fra donorer til å utvinne stamceller.

Privat profitt

— Privatisering av stamcelleforskning vil føre til at vi mister kontrollen med hva som foregår innenfor denne vitenskapen, sier Larry Soler, som leder The Coalition for the Advancement of Medical Research (CAMR), lobbyorganisasjonen for universiteter og forskingsinstitusjoner som kjempet for å få offentlige midler til stamcelleforskningen.

— Dersom den viktigste delen av forskningen skal foregå i private laboratorier, vil vi stadig oftere oppleve å få fremskritt «dumpet i fanget», som nå menneskekloningen til Advanced Cell Technology, mener Soler.

— Dessuten vil forskningen ikke dreie seg om å treffe nødvendige og naturlige fremskritt til gagn for menneskeheten, men om hva som gir best utgangspunkt for profitt, sier han.

Eksentrisk Texas-millionær

Bak nyhetene om menneskekloningen i Massachussets står en eksentrisk oljemillionær fra Texas som gjerne vil bli 200 år gammel, og en gründer som er besatt av evig liv.

Michael D. West har lenge vært omtalt som en slags bioteknologiens doktor Frankenstein. Tidligere ble han latterliggjort når han prøvde å få investorer til et firma som skulle finne en kur mot aldring.

Men så traff han Miller Quarles, en gammel oljekakse fra Texas. Quarles ville gjerne betale dersom West kunne forlenge livet hans; helst med hundre år eller mer. West grunnla Geron Corp. i California, og satte i gang. Etter hvert ble det imidlertid klart at hverken forskerne eller firmaledelsen i Geron delte Wests lidenskap for evig liv. I stedet la de om kursen og fokuserte på behandling av sykdommer, og skviset West ut av sitt eget firma.

Geron ble et av de viktigste bioteknologiselskapene i USA, og eier i dag blant annet patent på klonemetoden som ble brukt på sauen Dolly.

En banebrytende oppdagelse

Professor James Thompson ved University of Wisconsin ble i 1998 den første som klarte å isolere stamceller og la dem gro dem i en petriskål. Han lot dem leve i ni måneder før han ødela dem. Alt tydet på at cellene var udødelige, sa Thompson.

Oppdagelsen var banebrytende, og førte til en ekplosjonsartet interesse i feltet. Thompson hadde klart å isolere selve byggeklossen i mennesket, urcellen som har oppskriften på hver eneste del av kroppen, fra øyevipp til tånegl. I laboratorier over hele verden begynte vitenskapen en intens jakt på metoder som kunne gjøre Thompsons oppdagelse nyttig - og ikke minst lønnsom.

Michael D. West er overbevist om at terapeutisk kloning er svaret. Ideen hans er at man skal kunne skape et lager av stamceller for hvert menneske. Disse cellene skal kunne gi oss nye organer, kurere våre sykdommer og motarbeide aldring ved jevnlige innsprøytninger. Fordi de er laget av vårt eget genmatriale, unngår man problemer med avstøting