— ER DETTE EN KAFÉ eller en restaurant

Smule var ikke sikker. Lokalet var digert, med et litt gammelmodig, men velholdt interiør. Selvbetjening og kasse i ene hjørnet, der man også kunne bestille middag. Vinduer fra gulv til tak. Som en bergensernes egen kantine i sentrum av sentrum, der man kan titte ned på det aller helligste.

Hvite papirark for å skåne duken forsterket kantinefølelsen. Men her var velsignet rolig. Ingen forstyrrende musikk, og god avstand mellom bordene. Perfekt for en lunsj eller middag alene, med en god bok eller avisen som selskap.

DAGENS MIDDAG og dagens dessert kostet henholdsvis 99 og 25 kroner.

— Det kan man vel kalle et godt tilbud?

Smith mente prisnivået var helt ok. Men julematen lå oppunder 300. Om den var verdt det, gjensto å smake. Men folks preferanser når det gjelder tilberedning av julemat, er jo vidt forskjellige. Røkt eller bare tørket pinnekjøtt? Mandelpoteter eller kerrs pink? Sennep eller brunost til lutefisken?

— For ikke å snakke om stappen!

Smule blir fremdeles litt flau når hun tenker på den gangen hun smuglet kremfløte og muskatnøtt oppi svigermors kålrotstappe.

PINNEKJØTT og juletallerken ble servert overraskende fort. Smith mente at det aller viktigste ved servering av såpass fet mat, er at tallerkener og all mat er så varm som overhodet mulig. Det var ikke tilfelle her, bortsett fra stappen. Men det var mange pinner, med mye kjøtt på beina.

Dumt da med potetene, som smakte institusjon. Ikke gode, melne julepoteter, men harde, glatte poteter som sikkert hadde ligget en stund og tatt opp smak fra alskens. Dessuten ble det litt tørt, det hele, mye på grunn av temperaturen.

— Ikke akkurat fristende å helle på kaldt fett, sa Smith skuffet.

Smules juletallerken var også en sjenerøs porsjon, med ribbe, julepølse, medisterkake, rødkål og brun saus. Og pinnekjøtt. Alt var der, og selv om pølsen hadde julete smak, var resten litt anonymt og smakte som kantinemat. Hun savnet noe særpreg, noe ekstra, som svisker, god kraft i sausen, tyttebær, noe som kunne rettferdiggjøre prisen og det faktum at dette skulle være årets beste måltid.

Et glass husets vin ble valgt som følge til maten, sammen med akevitt. La Boiseliere fra kartong smakte som daff saft, og ville ikke vært førstevalget en annen gang.

DE VALGTE klassisk juledessert, riskrem og moltekrem. Smith trakk vinnerloddet, og fikk servert en perfekt riskrem, med herlig rød saus som smakte hjemmelaget. Moltekremen var kornet, laget med søtt syltetøy, og ble servert uten krumkake. Lav pris, men det spørs om ikke de fleste ville lagt ut noen tiere ekstra for ekte juleglede.