Fiskeriminister Helga Pedersen sier til BT at hun har forsøkt å påvirke japanske myndigheter til å åpne sitt marked. Det skjedde bl.a. i forbindelse med WTO-møtet i Hongkong i fjor, men uten at det førte til noe resultat. Noe nytt fremstøt er foreløpig ikke planlagt.

— Å få adgang til det interessante japanske markedet er den store utfordringen, men det har vist seg meget vanskelig. Japanske hvalfangere er tydeligvis redd for at import fra Norge skal gi fallende priser, sier Rune Frøvik som er daglig leder i hvalfangernes interesseorganisasjon Høge Nord Alliansen.

Japanerne spiser «alt»

I år er de norske hvalfangstskutene tildelt en kvote på totalt 1052 vågehval, men bare 600 dyr er skutt. Frøvik mener at det i all hovedsak er det norske markedet som setter en naturlig begrensning for fangsten. Men potensialet er mye større.

— Åpner det japanske markedet, kan vi lett doble fangsten. Dessuten vil fangstverdien bli mye større, ettersom japanerne er kjent for å utnytte så å si alle deler av hvalen, både spekk og innmat, mens de norske fangstfolkene må kassere alt utenom kjøttet, understreker han.

- Nok av vågehval

Fangstmannen Sverre Stormark på Fedje ser også med lengsel mot det japanske markedet. 67-åringen har drevet hvalfangst siden 1958 og er ikke i tvil om at nye eksportmuligheter vil øke fangsten. Han har heller ingen planer om å gi seg.

— Ressursgrunnlaget er i hvert fall ikke problemet, for det er nok av vågehval. Min båt, «Fedjebuen», har en kvote på 20 hval, men vi har tatt noe mindre i år, først og fremst på grunn av dårlig vær på Finnmarkskysten, sier han.

Stormark nevner videre at fangstsesongen ofte begynner i april og varer hele sommeren. Ellers i året er det fiske etter torsk og makrell som er inntektsgrunnlaget. Men tidligere var jakten på vågehval den desiderte hovednæringen.

Dobbeltmoral?

Både Stormark og Frøvik er glad for at også Island nå har startet kommersiell hvalfangst. Dermed er ikke Norge lenger alene med å ta støyten fra en aggressiv internasjonal opinion. Etter at Islands beslutning ble kjent er det kommet kraftige fordømmelser fra flere land, blant annet fra regjeringsmedlemmer i Australia og Sverige.

— Det blir spennende å se hvordan amerikanske myndigheter etter hvert vil opptre. Jeg merket denne gang en mer moderat tone enn tidligere. Det er også en selvmotsigelse at USA skal ha så mye imot andre lands fangst når de selv tillater hvalfangst i Alaska, sier Frøvik.

fakta

  • Rundt tretti skuter driver fangst på vågehval her til lands. To av dem er fra Fedje («Olavsson» og «Fedjebuen») og en fra Blomvåg i Øygarden («Ulvos»). I år er det fanget rundt 600 hval som gir 900 tonn kjøtt.
  • Alt norsk hvalkjøtt går til innenlandsk forbruk, særlig til storkjøkken og restauranter. Hvalfangeren får ca. 29 kroner kiloet.
  • Norge tok opp igjen kommersiell hvalfangst i 1993. I år er kvoten 1052 vågehval. Bestanden av vågehval i våre farvann er beregnet til 100.000.
  • Japan har et forskningsprogram som tillater fangst på 850 vågehval i året.
  • Den islandske regjeringen har gitt grønt lys for å fange ni finnhval og 30 vågehval denne sesongen som varer frem til august 2007.
VENTER PÅ JAPAN: I år er de norske hvalfangstskutene tildelt en kvote på totalt 1052 vågehval, men bare 600 dyr er skutt. Det vil endre seg med et import-ja fra Japan. FOTO: INGEBORG HAUGLID, SCANPIX