I året som har gått har vi sett tre trippeldrap, groteske familietragedier, stygge mobbetilfeller, grov umotivert vold og ungdom som knivstikker hverandre på gaten, samt stadig flere unge jenter blant voldsutøverne.

Like før julaften annonserte regjeringen at de hadde satt sammen en tiltakspakke for å forebygge og redusere vold.

— Økningen har vært sterk de siste ti årene. Statistikerne forutsetter at det har vært en videre forverring gjennom det året som snart er slutt, sa statsministeren da.

Det er særlig familievolden og ungdomsvolden regjeringen vil til livs, og det er da også disse to områdene som har preget nyhetsbildet på voldsfronten de siste årene.

Er vi i ferd med å få et samfunn der ingen kan føle seg trygge?

Felles for hele vesten

Forsker ved Politihøgskolen Ragnhild T. Bjørnebekk forteller at dette er en utvikling vi kan se i hele den vestlige verden.

— Det holder ikke lenger å skylde på fattigdom. I Norge har vi ikke den type fattigdom som kan føre direkte til kriminalitet.

Hun er svært bekymret for den stadig økende volden i samfunnet.

— Vi ser tegn til at nye typer grotesk vold - gruppevoldtekter for eksempel - begynner å dukke opp. Dette er ting som tidligere har vært forbundet med krigstilstander. Ran utført av unge jenter. Og gruppen som utfører volden, selv om den er liten, blir større.

Forskning viser at vold læres ved å være vitne til handlinger eller offer for handlinger, og at den forsterkes ved at man selv utøver vold.

— Enkelt forklart betyr det at vold avler vold. Jo mer vold vi ser og opplever, jo mer voldelige blir vi, forklarer Bjørnebekk.

Løsere sosial styring

Hva motiver den som utfører vold? Dette er forskerne fortsatt uenige i. Men Bjørnebekk mener det etter hvert finnes bred enighet om at noen mennesker er spesielt disponert for vold.

— På grunn av sin psykologiske situasjon har noen personer mindre motstandskraft, de har gjerne dårlig impulskontroll, eller ADHD, sier hun og forklarer at empati er en av de viktigste bufferne mot vold. Den som ikke lærer seg å forstå når andre har det vondt, har lettere for å utøve vold. Noen utvikler aldri denne evnen skikkelig.

I dagens samfunn er det lettere for voldsutøvere å falle igjennom, mener Bjørnebekk.

Det er ikke den samme sosiale styringen som før, da for eksempel mødre var sterkt til stede i gatebildet og var sentrale i familielivet. Dersom ikke foreldrene hadde ressurser til å hente inn igjen et barn som var i ferd med å skli ut, så var det kanskje noen andre i familien eller nærmiljøet som gjorde det. I dag mangler denne dimensjonen.

De som kommer ut å kjøre tidlig mister fortere og lettere kontrollen.

— Vi ser at barn som vokser opp under kaotiske forhold har lett for å få problemer. Barn av foreldre som selv har vært, eller er narkotikabrukere, er også en ny gruppe som tegner seg sterkt inn på statistikken over ungdom med problemer, sier forskeren.

Samtidig som volden øker, øker redselen for å bli voldsoffer. Det kan gjøre at enkelte føler det nødvendig å bevæpne seg, noe som igjen setter fart i voldsspiralen.

Teknologi og vold

På grunn av internett, mobiltelefoner og annen teknologi er det blitt lettere å være en «avviker», mener Bjørnebekk.

— Internett gjør det lettere å finne likesinnede, å organisere seg og skape nettverk. Her kan de utveksle ideer, og få motivasjon og inspirasjon til å utøve voldelige og kriminelle handlinger, sier forskeren.

Hun forklarer at det også gir en slags normalisering av slikt som tidligere var forbundet med skam. Pornoindustrien er et eksempel. Tidligere måtte man gå fysisk til et sted for å skaffe seg disse produktene. Nå kan man gjøre det hjemme i stuen. Det var først på slutten av nittitallet at teknologiutviklingen for alvor begynte å få innflytelse på voldsbildet.

— Det finnes nettsteder der man kan spille spill om narkotika, og her finnes linker til steder man kan få kjøpt stoff.

— Så man kan handle narkotika på internett?

— Ja. Der finnes oppskrifter på hvordan man skal lage bomber og andre ting. Slik finner en potensiell voldsutøver modeller for å utføre ting. Samtidig som han har lettere tilgang til midlene han trenger for å utøve dem.

- Ikke kall det familietragedie

Mange av de voldssakene som preget Norge mest i fjor var drap utført mot familiemedlemmer.

I omtalen av samtlige familiedrap i fjor ble ordet «familietragedie» brukt. Dette er en benevnelse som er vanlig å bruke i mediene når det dreier seg om vold innenfor familien.

Psykolog Per Isdal ved Alternativ til Vold mener at i dette begrepet, og i den forskjellsbehandlingen pressen gir drap innenfor familien og drap på fremmede, skjuler det seg gamle fordommer.

— Det er som om tragedien er den samme for hele familien, for den som dreper og den som blir drept. Det er karakteristisk for disse sakene at man har sett bort fra den juridiske dimensjon. Drap er drap.

— Hvordan gir dette seg utslag?

— Det er vanlig at menn som dreper sine koner får mildere straff, på bakgrunn av at det regnes som mer forståelig. Som om det skulle være en mer forståelig handling å drepe konen din enn å drepe et fremmed menneske. Derfor snakker vi om familietragedie istedenfor det det egentlig er - drap og mord.

— Når en mann dreper sin kone og sine barn kalles det en tragedie med en gang. Kanskje har denne mannen torturert familien i lengre tid med vold og mishandling. Det er ofte når familien har fått nok, og prøver å komme seg vekk at det koker over for ham, og han dreper.

Et stort problem

— Vold mot kvinner og barn er helt klart et omfattende samfunnsproblem, sier Isdahl. Alternativ til Vold er en av gruppene som er spesielt nevnt i Bondeviks plan om begrensning av det stadig mer skremmende voldsbildet.

Planene fra Barne- og familiedepartementet er å sette i gang en bred kampanje mot vold i hjemmet.

Fylkene skal få sentre for krisepsykologi og innvandrere som har opplevd krig skal få veiledning og hjelp. Bondevik sa under presentasjonen at han håpet tiltaket ville hjelpe syv av ti voldsmenn, når det er fullt utviklet i 2004. — Over halvparten av alle kvinner som drepes blir tatt av dage av sine kjærester og ektemenn, sier Isdahl.

— Både vi og krisesentrene har prøvd å få frem at dette er et skjult problem og et meget stort problem, sier han.

— Vi trenger effektive politidistrikter som er villig til å gjøre noe med dette. De har blant annet satset i Bergen og på Stovner i Oslo. Det som viser seg er at når de prioriterer familievold får de også flere anmeldelser slik at problemet virker som det blir større, sier Isdahl. Det kan hende at på kvinners større økonomiske frihet i dag, gjør at de oftere prøver å komme seg ut av slike forhold, mener psykologen.

— Siden det ofte er da drap skjer, kan det hende at dagens kvinner også er mer utsatte. Men alternativet må jo ikke være å bli i et voldelig forhold, eller bli drept. Vi må jo kunne beskytte disse kvinnene bedre.

Allikevel er tallene på konedrap lavere i Norge enn i mange andre land.

Russland, for eksempel, har langt høyere antall slike drap enn oss.

— I noen land tas dette ikke alvorlig. I enkelte land, som India og Pakistan, er det jo institusjonalisert og godkjent, nærmest, sier Isdahl.

Større pakke

Alternativ til Vold mener det må utvikles et komplett tilbud for å få bukt med familievolden. De har utviklet et konsept som også skal hjelpe voldsmannen, og ønsker å få det i gang blant annet her i Bergen.

— Krisesentrene og politiet må styrkes, men det er like viktig å gjøre noe med voldsutøveren. Vi håper å få være med å utvikle et slikt tilbud, og har blant annet søkt om å få opprette det i Bergen. Den saken er nå til behandling i helseforetaket, sier Isdahl.

— Er samfunnet vårt mer voldelig enn det var før?

— Samfunnet er mer voldelig i den forstand at vi ser mer av den skjulte volden, samtidig som volden i det offentlige rom ser ut til å øke, når det gjelder blant annet ungdomsvold.

— Dessuten legger media veldig stor vekt på vold, slik at vi ender med en hel befolkning som føler seg mer truet.

Det er viktig for oss nå her i Norge at vi kan gjenopprette følelsen av å være trygg.

fakta/drap på familiemedlemmer i 2002

2. januar: En 52 år gammel kvinne blir funnet drept i hjemmet sitt på Våland i Stavanger. Hennes ektemann erkjenner å ha kvalt sin kone.

12. januar: En ung mann tar livet av sine foreldre og en kamerat på Geilo. Gjerningsmannen skyter deretter seg selv.

27. januar: En 19 år gammel kvinne blir skutt og drept av sin 23 år gamle samboer på Sunde i Kvinnherad. Gjerningsmannen tar så sitt eget liv.

2. februar: En eldre mann tar livet av sin bror og to kamerater på Årvoll i Oslo. Han tar deretter sitt eget liv.

26 april: En 22 år gammel kvinne blir skutt og drept av ektemannen utenfor politistasjonen i Kristiansand.

20. mai. En 61 år gammel mann dør etter en slåsskamp. Hans nevø blir siktet for ugjerningen.

1. juli: En 22 år gammel trebarnsmor blir funnet drept på Eiksmarka i Oslo. Hennes ektemann er siktet for drapet.

19 juli: En 40 år gammel mann blir funnet død i en bakgård i Oslo. Hans bror blir siktet for ugjerningen.

27 august: En kvinne blir funnet død sammen med sin ektemann i en restaurant i Oslo. Politiet mener mannen har drept konen, deretter seg selv.

28 august: En tidligere drapsdømt tar livet av sin 11-år gamle stedatter på Steinkjer.

29 august: En mann tar livet av sin datter, sin sønn og sin kone på Kongsvinger.

11 desember: En fembarnsfar blir drept på Aust-Agder sykehus i Arendal. Sønnen og datteren blir siktet for drapet.

12 desember: En mann fra Alta blir funnet drept og ille tilredt i sin bolig. Hans kone blir senere arrestert for drapet.

20 desember: En mann dreper sin kone, og deretter seg selv med et AG 3 gevær i Malvik i Sør-Trøndelag.

TRIPPELDRAP GEILO: Etter at en den 25 år gamle HV-soldaten hadde tatt livet av sine foreldre og sin kamerat, tok han livet av seg selv. Både blomster og lys ble satt opp ved åstedet etter at tragedien ble kjent.<p/> ARKIVFOTO: JAN M. LILLEBØ