Dommer Tor Bertelsen i Bergen byrett er klaget inn til justitiarius for å ha latterliggjort en mor som var part i en sivil sak, og for å ha sjikanert tre vitner i samme sak. Advokat Roar Vegsund, som representerer moren, beskriver Bertelsens opptreden i retten som uverdig.

Byrettsjustitiarius Erik Elstad og Justisdepartementet er uenige i hvorvidt Bertelsen kan fratas familiesaker for en periode eller ikke. Bertelsen ble på eget initiativ fritatt for familiesaker i 1996, fordi han på dette tidspunktet var involvert i en familiesak selv. Siden høsten 2000 har Bertelsen igjen vært dommer i familiesaker.

Uten samtykke

— Kanskje bør han ikke ha familiesaker, men jeg vil ikke konkludere før jeg har fått uttalelser fra begge advokatene som var til stede i denne familiesaken, hatt en samtale med Bertelsen og drøftet saken med departementet, sier Elstad, som er domstol-leder i Bergen byrett.

— På generelt grunnlag mener jeg at en domstolleder kan frata en dommer en bestemt sakstype dersom det er kommet flere begrunnede klager på dommeren. Dette kan også gjøres selv om dommeren ikke samtykker. Dommeren kan bare fratas sakstypen for en periode. Dersom det gjøres for alltid, vil det ligge for tett opptil en avskjed, sier avdelingsdirektør Ingmar Nestor Nilsen i Justisdepartementet.

— Jeg er klar over at Nilsen mener dette, men jeg er ikke sikker på om han har rett. Jeg anser ikke svaret på dette for å være opplagt. Det er ingen klare retningslinjer på dette området, men når vi og departementet behandler klagen skal jeg ta stilling til om jeg kan og vil frata Bertelsen familiesaker for en periode. Jeg er veldig opptatt av at jeg behandler denne saken på en korrekt måte og ikke tråkker feil, både av hensyn til klager, domstolen og dommeren selv, sier Elstad.

Kan bli kalt inn på teppet

Klagen mot Bertelsen ligger foreløpig hos Elstad, som ser svært alvorlig på at det er kommet inn en slik klage.

— Byrettsjustitiarius Elstad har kontaktet meg, og sagt at det er kommet en klage mot dommer Bertelsen i en sivil sak. Elstad har sagt han vil sende saken til departementet, i tråd med retningslinjene. Dersom det er substans i klagen, kan det lede til kritikk av dommeren, sier avdelingsdirektør Nilsen.

— Dersom det dreier seg om en alvorlig klagesak, kan en skriftlig advarsel bli kombinert med at dommeren kalles inn på teppet av departementet, sier Nilsen.

Atferdsklager svært sjelden

Kritikk fra departementet mot en dommer har bare forekommet en gang tidligere.

— Det gjaldt kritikkverdig behandling av et vitne i en straffesak. Det forelå en klage fra vitnet, og en uttalelse fra aktor i saken, som støttet vitnet. Å kritisere en dommer er i praksis det vi kan gjøre disiplinært. Justisdepartementet har alltid vært forsiktig med å komme domstolene for nært, på grunn av domstolenes uavhengighet. Derfor har departementet tradisjonelt ikke foretatt seg særlig mye i forhold til klagesaker på dommere, sier Nilsen.

Det er svært sjelden det kommer klager på dommere av samme type som klagen mot Bertelsen.

— De aller fleste klagene kan vi ikke ta tak i, fordi de dreier seg om domsresultatet og ikke dommeren. Vi kan telle på en hånd de sakene vi får inn i løpet av et år som dreier seg om dommeres atferd, sier avdelingsdirektøren.