I 1990 ble den norske loven endret slik at også kvinner har arverett til tronen. Uansett kjønn blir derfor barnet til kronprinsparet landets monark etter kronprins Haakon.

Men det er likevel ikke første gang i historien vi har kvinnelige overhoder i det norske monarkiet.

— Da Olav den fjerde døde i 1387, overtok moren, Margareta Valdemarsdatter, frem til 1412. Og før den tid var Ingebjørg, datter av Håkon den femte, regent i ett år fra 1321 til 1322, forteller Trond Norén Isaksen. Han kom tidligere i år ut med en biografi om kronprinsesse Märtha, og mener vi ville fått et mykere monarki om Märtha hadde fått leve.

Fordel med kvinne

— Hva vil det bety for monarkiet om vi nå får en kvinnelig tronarving?

— Det kan på mange måter bli en fordel. Det viser at det hittil sterkt mannspregede kongehuset følger med i tiden. Hun kan bli en monark kvinner lettere kan identifisere seg med. Kanskje kan dette bidra til økende interesse for dronning Maud og kronprinsesse Märtha? Dessuten kan det være positivt i forhold til media, som generelt viser større interesse for de kvinnelige kongelige. Mette-Marit får for eksempel mer oppmerksomhet fra media enn Haakon. Og i Sverige får prinsesse Madeleine mye oppmerksomhet, mens brorens navn knapt blir nevnt.

Sverige var det første landet som ga kvinner arverett til tronen. Det skjedde i 1980. Nederland fikk tilsvarende lov i 1983, deretter fulgte Norge, og så Belgia i 1991. I de andre europeiske monarkiene har kvinner fremdeles ikke arverett.

Tre kvinnelige monarker

Dagens Europa har tre kvinnelige monarker: Danmarks dronning Margrethe, Englands dronning Elizabeth og Nederlands dronning Beatrix.

— De kvinnelige regentene i Europa i nyere tid har vært svært kapable regenter, mener Norén Isaksen.

— Hvem er din favoritt blant Europas kvinnelige monarker?

— Den største av dem alle var dronning Elizabeth den første av England, som døde i 1603. Hun spilte en stor rolle for utviklingen av landet. Av dagens dronninger vil jeg nevne Juliana av Nederland, mor til dagens dronning Beatrix. Hun abdiserte i 1980, men lever fremdeles. Hun var en varm og menneskelig dronning som nektet å undertegne dødsdommer etter annen verdenskrig, forteller Norén Isaksen.

HISTORISK: Norge har hatt kvinnelige overhoder før, men dersom Mette-Marit og Haakon blir foreldre til en jente, blir hun den første kvinne med arverett til tronen. Her er kronprinsparet fotografert under et besøk i Ulvik i august i fjor.<br/> ARKIVFOTO: JAN M. LILLEBØ