Farlige kriminelle som er tilregnelige skal fra 1. januar dømmes til forvaring. Forvaringen skjer i fengsel. Den største forskjellen på å bli dømt til forvaring istedenfor vanlig fengselsstraff, er at forvaringstiden kan forlenges.

— Teoretisk kan folk bli sittende i forvaring resten av livet, sier førstestatsadvokat Walter Wangberg i Hordaland.

Bedre tilbud

Intensjonen med forvaringen er at den dømte skal få et bedre aktivitets- og behandlingstilbud i fengselet.

— Den nye ordningen tillater større risiko enn før, fordi forvaringsreglene ikke favner så vidt som sikringsreglene. Forvaring skal fortrinnsvis brukes i forbindelse med alvorlig kriminalitet, mens sikring er blitt brukt også på mindre alvorlig kriminalitet, dersom den har vært særlig plagsom, sier Wangberg.

Forvaring skal alltid ha en minstetid og en lengstetid. Forvaringsdømte kan prøveløslates på vilkår, men bare etter at minstetiden i forvaringen utløper.

Psykiatrisk helsevesen

Kriminelle som ikke er tilregnelige kan fra 1. januar dømmes til tvungen overføring til det psykiatriske helsevesen. Hovedpoenget er at psykiatrien skal få det hele og fulle ansvaret for disse personene, og unngå dagens situasjon der alvorlig psykisk syke kriminelle blir sittende i fengsel, der det ikke finnes forsvarlige tilbud til dem.

— Psykiatrien får et ansvar de ikke kan fraskrive seg. Psykiatrien blir pliktige til å ta imot dem som dømmes til tvungen overføring. Dette er en klar forbedring i forhold til dagens system, men det som blir spennende er å se hvilke tilbud de dømte får. Psykiatrien har lite ressurser, og det er denne delen av ordningen statsadvokatene er mest skeptiske til. Vi er spent på psykiatriens kapasitet, sier Wangberg.

En enhet i hvert fylke skal finne egnede institusjoner til dem som dømmes til tvungen overføring. Det blir opp til hver enkelt lege hvilke tiltak som skal settes i gang rundt den dømte.

Dersom den dømte blir bedre, kan den dømte selv eller hans lege begjære en ny sak for domstolene.