ATLE ANDERSSON

Regjeringen vurderer nå et forslag om å innføre ti års forbud mot genmat i Norge, slik sentrumspartiene og SV krever. Ekspertene strides om helse— og miljørisikoen ved genmodifiserte matvarer.

I skyggen av momsreformen og krav om billigere dagligvarer foregår det en beinhard tautrekking om innholdet i fremtidsmaten. To av de mest aktuelle stridssakene som knapt har vært tema i valgkampen, gjelder barnemat og genmanipulert mat.

Alvorlige sykdommer

Norske ernæringseksperter frykter at barn i Norge kan pådra seg alvorlige sykdommer hvis vi aksepterer direktivet, som gjelder ekstra tilskudd av proteiner, jern, sukker og vitaminer i barnemat basert på korn. Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet (SEF) advarer i en rapport om helserisikoen knyttet til direktivet.

  • Risikoen for vitamin D-forgiftning øker. Følgene av forgiftningen kan bli kalkavleiringer i nyrer og blodkar, samt endringer i skjelettet.
  • Inntaket av A-vitamin vil overskride den øvre grensen EUs vitenskapskomité for mat anbefaler. Helseskadene kan bli påvirkning av sentralnervesystemet, hud og slimhinner.
  • Inntaket av protein kan bli en stor belastning for nyrene til småbarn.
  • Barn kan få i seg langt mer sukker enn det SEF anbefaler.

Vitaminer er bra, men ikke i for store doser. Norske barn får allerede nok av disse stoffene i sitt kosthold, blant annet fordi grøt er en av hovedkildene for ernæring av barn her i landet. Vitamininnholdet kan rett og slett bli for høyt, frykter SEF.

Hårfine marginer

Ernæringseksperter peker på at grensen mellom anbefalt inntak av for eksempel vitamin D og forgiftning er relativt liten. Derfor frykter SEF at norske barn kan bli syke hvis vi aksepterer barnematdirektivet. Rapporten fra SEF tar utgangspunkt i at barn under ni måneder inntar mat med de tillatte grenseverdiene.

Direktivet er fortsatt til behandling i Sosial- og helsedepartementet. Norge har tidligere bedt EU om fritak fra direktivet. Forsker Torbjørn Tufte ved Landbrukets Utredningskontor mener Norge trolig får blankt avslag på søknaden. Det er basert på at Danmark ikke har fått gjennomslag for sine innvendinger i EU-systemet.

Flere direktiver

— Valget er enten å vedta direktivet med de helsemessige konsekvensene dette gir, eller å avvise direktivet med de politiske konsekvensene det gir, påpeker Tufte i en rapport om EØS-avtalen og Norge. Han minner om at EU, med ryggdekning i EØS-avtalen, trolig vil reagere med handelssanksjoner hvis Norge nedlegger veto.

Stortingsflertallet har tidligere vedtatt EU-direktivene om søtningsstoffer, fargestoffer og andre tilsetningsstoffer i matvarer. Det skjedde med stemmene til Ap, Høyre og Frp, mens KrF og Venstre reserverte seg mot deler av de tre direktivene. SV og Sp stemte imot direktivene i sin helhet. Det har vært hevdet at det kan være en sammenheng mellom matsminke og utvikling av kreft, astma, allergi og nedsatt sædkvalitet.

Ap liker ikke veto

Barnematdirektivets skjebne er uviss, men Ap-leder Thorbjørn Jagland har tidligere uttalt seg avvisende om reservasjonslinjen:

— Veto-linjen har svært få sansen for, fordi den bare fører til at vi setter Norge utenfor innflytelse.

Landbruksminister Bjarne Håkon Hanssen vil ikke kommentere hvilket standpunkt regjeringen vil lande på om barnematdirektivet. – Utgangspunktet er at vi må finne en god løsning som gjør at vi unngår norsk veto, sier han til BT.

Regjeringens gen-nøtt

En annen vanskelig sak regjeringen snart tvinges til å avklare sitt syn på, er om Norge skal innføre et ti års forbud mot omsetning av genmodifiserte produkter. Selv om Ap-landsmøtet og et flertall på Stortinget har gått inn for et slik «tenkepause», har helseminister Tore Tønne uttalt seg i mer positive vendinger om teknologien og den nye maten, enten det er tomater med tilnærmet evig holdbarhet eller tacoskjell med genmanipulert mais.

Ekspertene slår hverandre i hodet med vitenskapelige argumenter for og imot genmat. Koordinator Tine Larsen i fellesorganisasjonen Nettverk for mat og miljø mener denne usikkerheten tilsier at Norge bør forby genmodifisert mat.

— Vi vet altfor lite om helse- og miljørisikoen ved genmodifisert mat, og trenger ti år med fri og uavhengig forskning for å få flere svar. I dag er det de store multinasjonale selskapene som selv utfører nesten all forskning. Norske forbrukere bør ikke være prøvekaniner for dette gedigne eksperimentet, mener Tine Larsen.

— Er ikke frykten for genmat overdrevet?

— Nei, vet at det er grunn til å frykte miljøkonsekvensene. Når genmodifiserte planter krysser seg med ville, beslektede arter mister vi kontrollen over utfallet. Resultatet kan bli genetisk forurensning.

Frykter USA-tilstander

— I USA har genmat vært i handelen i mange år, uten at man har påvist alvorlige konsekvenser for folk flest?

— Det er i første rekke langtidseffektene av genmat som bekymrer. Så langt har ikke genmat vært i handelen mer enn fem år. Problemet i USA er at disse produktene ikke er merket.

Forbrukerne vet altså ikke om de kjøper genmat eller vanlige produkter. De har altså ikke sjansen til å velge bort denne maten, sier Tine Larsen.

EU har allerede vedtatt nye merkeregler som er strengere enn de norske.

ADVARER: Norske ernæringseksperter frykter at barn i Norge kan pådra seg alvorlige sykdommer hvis vi aksepterer direktivet, som gjelder ekstra tilskudd av proteiner, jern, sukker og vitaminer i barnemat basert på korn.