ANJA WENDELBORG FREMO

Stadig flere produsenter henvender seg til unge konsumenter gjennom innpakningen og produktet.

— Vi er i ferd med å henge oss på den utviklingen alle land har gjennomgått. Vi ser utslagene av at stadig yngre barn blir bevisste konsumenter. I USA og England har alle tegneseriene sin egen pasta. Utviklingen har gått sakte hos oss, men vi kommer etter, sier Einar Risvik, forskningsdirektør ved Matforsk.

— Det er en klar trend at vi ser mer og mer av denne typen produkter. Utviklingen peker bare i en retning. Foreldre selv står for en stor del av etterspørselen av matvarer tilpasset barns ganer, ifølge Risvik som tror vi har mer i vente. – Pasta, fisk og grønnsaker for barn, mener han vil komme.

Må smake små ganer

— Barn er veldig bevisste på smak. Hvis de ikke liker smaken, hjelper det ikke med en tegneseriefigur på pakken, sier Einar Risvik.

Søtere, mørere og mildere i smak og med små fristelser i form av lekefigurer eller fengende emballasje, preger matvarene beregnet på barn. Den klassiske gule leverposteiboks med smile-gutten på undersiden er ikke lenger alene om å vende seg mot barn som kresne forbrukere.

Meieriene har melk med sjokoladesmak, barneyoghurt og barnebrunost med karamellsmak, Sabeltann-brød, små saftbokser med spreke tegninger og farger, frokostblandinger med sjokoladetrekk, Tom & Jerry-kjeks med morsomme plastfigurer i pakken, kjøttpålegg i ulike varianter med barn som målgruppe, er bare noen av nyhetene som har inntatt butikkhyllene de siste årene.

Vil «eie» produktet

— Dette er et marked i vekst, men det har vært et lite marked, mener marketingdirektør i Gilde, Ingunn Haugen Hegdal som har bred erfaring i det hun kaller barnemarkedet.

— Hvis man treffer med de riktige produktene, er dette et godt marked, mener hun.

Det er altså ikke så lett som å pakke inn noe søtt eller godt i fargerik og fristende emballasje, lene seg tilbake og vente på at barn skal mase seg til høye salgstall for produsentene.

Det er klare tendenser i hvilke barnevarer som lykkes, mener Ingunn Haugen Hegdal:

Engangsprodukter man holder i hånden og spiser der og da, for eksempel barneyoghurt og juice, egner seg ypperlig. Hvis barna føler det er deres eget, er det lettere å få dem til å spise det. Samtidig må foreldre oppleve at barna spiser mer av noe som er sunt for dem, for å fortsette å kjøpe produktet.

Tusses korte levetid

Gilde lanserte for noen år siden pålegg og pølser i en Tusse-serie rettet mot barn. Tusse fikk kort levetid i butikkhyllene.

— Vi ble nok overrasket over at det ikke gikk så godt, kanskje var vi for utålmodige, sier Ingunn Haugen Hegdal

— Hvis emballasjen tas vekk, holdbarheten er begrenset og mengden i pakken er for stor, er man avhengig av at resten av familien, ikke bare barna, spiser varen. Foreldre som gang på gang må kaste en halvspist boks eller pakke, kjøper ikke en spesiell leverpostei eller servelatpølse igjen, samme hvor mye barna maser, mener Hegdal.