— Det var ikke så mye som ble sagt. Gunnar var veldig dårlig, og vi visste nok begge to hvilken vei det bar, sier krigshelten August Rathke (86) fra Bergen.

Norges mest dekorerte borger, Gunnar «Kjakan» Sønsteby, sovnet i dag inn på sykehjemmet i Oslo etter en tids sykdom, 94 år gammel.

På sykeleiet fikk Sønsteby besøk av sin gamle venn Rathke. Da hadde «Kjakan» vært syk i flere måneder allerede.

Det ble ikke veksklet mange ord, men det var et godt og varmt siste møte mellom de to.

— Jeg overbrakte hilsener fra felles bekjente, og fra en av de gamle Linge-karene. Det satte han stor pris på, forteller Rathke.

«Kjakan»: - Vi trenger ikke helter

Rathke var med i den kommunistiske mostandsbevegelsen i Bergen under store deler av krigen. Først da krigen dro seg mot slutten, tok han plass i Kompani Linges rekker. Først etter krigen møtte bergenseren den legendariske motstandsmannen.

— Vi ble først ordentlige venner da vi etablerte Lingeklubben på starten av 60-tallet. Siden møttes vi alle en gang i året til skytekonkurranse, festligheter og mimring, forteller Rathke.

De siste årene var både han og Sønsteby svært opptatt av norsk forsvarspolitikk.

— Vi diskuterte fregattene, jagerflykjøp, og alt annet som har med vårt forsvar å gjøre. Gunnar holdt seg oppdatert frem til det siste. Han brant for Forsvaret, og var veldig opptatt av at Norge trenger et troverdig forsvar. Hans mantra var «aldri mer 9. april». Han mente at Norge ikke har bruk for helter, det vi trenger er et såpass sterkt militærvesen at krigen aldri kommer til oss igjen, sier Rathke.

— Jeg håper nordmenn i årene som kommer vil huske Gunnars viktigste budskapet hans, sier den 86 år gamle motstandsmannen.

- Utrolig at han overlevde krigen

Også krigsveteranen Eilert Eilertsen (93) mottok i dag budskapet om Sønstebys død. Selv om Eilertsen hadde vært en del av bergensgjengen i Oslo under krigen, og vervet seg til Kompani Linge, traff han aldri den sagnomsuste sabotøren før fredsdagene i 1945.

— Men historiene om «Kjakan» verserte, også på Linge-skolen i Skottland. Han var fryktløs, dristig og full av pågangsmot, men hadde en egen evne til å komme seg ut av kniper i livet. At han overlevde krigen kan egentlig fremstå som ganske utrolig, men det skyldtes ikke flaks. Han var også svært dyktig i alt han gjorde, sier Eilertsen.

— Gunnar har både under og ikke minst etter krigen gjort seg fortjent til den hederen han har fått, legger han til.

Eilertsen og Rathke er i dag de to siste gjenlevende bergenserne fra den nå oppløste Lingeklubben. Av de rundt 400 medlemmene over hele landet, er bare omtrent 30 igjen.

Samaritanen «Kjakan»

— Vi har alltid hatt et spesielt kameratskap oss i mellom. Og etter krigen var «Kjakan» så utrolig flink til å hjelpe de krigsveteranene som trengte litt ekstra støtte, sier Eilertsen.

For alle de som ikke har opplevde de harde årene mellom 1940 og 1945, kan det være vanskelig å forstå dybden i kameratskapet som oppstor mellom menn i krig.

— Under krigen visste vi jo at vi var helg avhengige av den andre. Godt kameratskap var en god forutsetning for å være i aksjon i et okkupert område, sier August Rathke.

Han vil alltid være takknemlig for den innsatsen Sønsteby la ned for å få etablert Bergenhus Festningsmuseum.

— Han var en kjernekar. Punktum. Hvis jeg skulle gått ut i krig igjen, hadde jeg tatt med meg «Kjakan».

VENN: Krigsveteran og tidligere Bergens-ordfører Eilert Eilertsen (93) var en god venn av Gunnar «Kjakan» Sønsteby.
Vegard Valde