Skjerve, som leder Veterinærhøyskolens senter for epidemiologi og biostatistikk, mener det gamle Næringsmiddeltilsynet ville håndtert krisesituasjoner, som e.coli-skandalen, betydelig bedre enn Mattilsynet gjør i dag.

– Et av de fundamentale grepene var å kaste ut Næringsmiddeltilsynets laboratorier. Med egne laboratorier ville næringsmiddelmiljøet jobbet mer effektivt, fått raskere analysesvar, og snudd seg om på timen i jakten på nye smittespor, sier professoren til Nationen.

Skjerve mener en strategi for samfunnsnytten av et felles tilsyn var totalt fraværende da etableringen ble bestemt.

– I stedet ble det en byråkratisk og politisk kabal om kjønns-, region,— og yrkesfordeling – på bekostning av kompetanse. For eksempel gikk den viktigste overvåkingen over dyrehelsa tapt i det man mistet de offentlige veterinærenes nærhet til husdyrnæringen, sier professoren.

Også andre fagfolk har de siste dagene kommet med innvendinger mot organiseringen av Mattilsynet. Professor i hygiene og smittevern, Bjørg Marit Andersen ved Ullevål sykehus, rykket torsdag ut og hevdet at det har ført til dårligere matkontroll. Hun vil ha tilbake den kommunale næringsmiddelkontrollen som ble lagt ned da Mattilsynet ble opprettet.

Landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen (Sp) vil ikke kommentere kritikken overfor Nationen.