I oktober 2004 ble Kaja akutt syk. Hun visste ikke da at hun var blitt et av de første ofrene for Giardia-epidemien i Bergen.

Dramatiske følger

— Jeg trodde det var akutt omgangssyke da jeg ble plutselig syk 6. oktober. Det var bare så vidt jeg kom meg hjem fra jobben. Først fire uker senere ble det konstatert at jeg var smittet av Giardia, sier hun til Bergens Tidende.

Siden er livet snudd totalt opp ned for den tidligere så aktive og superspreke 38-åringen. Nå betegner hun seg selv som funksjonshemmet.

Giardia-parasitten er vekke fra kroppen hennes, men ettervirkningene sitter i. Hun har fått konstatert såkalt postinfeksiøst utmattelsessyndrom i kjølvannet av sykdommen. Virkningene er dramatiske.

Hun som tidligere glatt løp en mil, kan nå ikke gå mer enn maks 600-700 meter, og da bare på flatmark. Oppoverbakker og trapper er nærmest uoverstigelige hindringer, og en så enkel sak som å handle dagligvarer er en oppgave som må planlegges i minutter og meter.

Måtte krype på toalettet

— I perioder mens jeg hadde Giardia sov jeg 14 timer i døgnet og var fortsatt så svak at jeg ikke kunne stå på beina. Det hendte at jeg måtte krype for å komme meg på toalettet.

— Radiusen min er skrumpet inn til nesten ingen ting, sier Kaja Iden.

  • Jeg kan ikke besøke venner hvis jeg vet at det er trapper eller motbakker jeg må forsere. Tidligere var jeg sosial og mye ute blant folk. Nå er jeg isolert og gruer meg periodevis til å si ja til venner som prøver å få meg med ut. Jeg blir så skuffet når det viser seg at jeg ikke orker, likevel.

Kaja kan klare å gå eller holde seg oppreist i kanskje 15-30 minutter. Da vet hun at hun er tappet for krefter. Hele hverdagen hennes må legges opp etter det.

Ingen kan se på henne at hun er funksjonshemmet. Men hun har kondis som en nittiåring, og hun har søkt om flere ulike hjelpemidler som er tiltenkt funksjonshemmede. - De skulle bare ha visst, de som ser litt skeivt på meg når jeg kvier meg for å reise meg for eldre folk på Fløibanen.

Rullestol og trappeheis

Hun bor i fjerde etasje i en blokk i Skanselien i Bergen. I blokken finnes det allerede en trappeheis. Nå har hun søkt om å få tillatelse til å bruke den. Å komme seg opp fire etasjer er et slit. Hun er helt ferdig etter den første trappen. En sammenleggbar rullestol som kan tas med i drosje ville også vært til god hjelp.

— Den ville gjøre det mulig å komme rundt i byen, for eksempel på shopping, konserter, turer på Akvariet eller hva det måtte være. Slike ting er helt urealistiske for meg nå. Og selve drømmen er en firehjuls scooter. Tenk så fri jeg ville følt meg da! Sier 38-åringen, som for et par år siden ikke kvidde seg et sekund for å løpe Stoltzekleiven.

Formen kan variere fra dag til dag. I det siste har hun sett en liten bedring.

— Legene sier at jeg må regne med å leve med dette i minst halvannet år til, men at jeg skal bli helt frisk til slutt. Men da har Giardia tatt tre år av livet mitt, sier Kaja Iden.

Kan ikke være sint

— Er du sint på de ansvarlige i kommunen?

— Jeg kan ikke tillate meg å være sint på kommunen. Da blir jeg bare dårlig, jeg har ikke energi til å være sint. Men kommunen har nok ikke tatt sitt hele og fulle ansvar. Flere enn fagdirektøren for vann og avløp, Ivar Kalland, som gikk av etter skandalen, burde ha tatt dette inn over seg. Å sørge for gode rutiner når det gjelder folks drikkevann burde jo være en soleklar plikt for kommunen.

Økonomisk tap

Kaja Iden er i gang med å forberede erstatningskrav for sine tap i forbindelse med Giardia-sykdommen og ettervirkningene. Hun har hatt store økonomiske tap som følge av sykdommen, 15.000-20. 000 kroner bare i rene utgifter eksklusiv taxiregninger. Og det er bare en liten del av det hele. Like før hun ble rammet av Giardia hadde hun takket ja til en mellomlederstilling ved Universitetet i Bergen. Hun hadde bare vært i stillingen i to måneder før utmattelsen tvang henne ut i sykemelding. I den perioden hun har vært syk, ett år og åtte måneder, har hun vært i jobb i til sammen fem måneder som mellomleder ved Universitetet og halvannen måned hos sin tidligere arbeidsgiver.

Sykdommen postinfeksiøst utmattelsessyndrom ble konstatert 12 måneder etter at hun var ansatt i ny jobb. Det betyr at hun ikke er dekket av personalforsikring, og at hun heller ikke har opptjent rettigheter til uførepensjon. Friskmeldingsperiodene gjør at hun ikke dekkes av personalforsikringens uførepensjon hos sin tidligere arbeidsgiver. Nesten 40 prosent av inntekten faller bort når hun går over på rehabiliteringspenger i august. Da får hun heller ikke opptjening av feriepenger eller pensjonspoeng.

Kaja lekte tidligere med tanken om å løpe maraton før hun var 40. Nå er hun 38. Hvis legenes prognoser om at sykdommen skal slippe taket om halvannet år, kan det kanskje holde. Så vidt.

Kjenner du til saker som har med Giardia-epidemien som rammet Bergen å gjøre? I så fall, tips oss! Tipstelefon: 0221 E-post: tips@bt.no
FANGET: Kaja Iden har blitt ufrivillig hjemmeværende etter at hun ble Giardia-syk. Legene mener at hun må regne med halvannet år til før hun blir frisk.
ARNE NILSEN
KJØLESKAPSPOESI: Dikt på kjøleskapsdøren sier sitt om Kajas forhold til Giardia og kommunen.
ARNE NILSEN
FRISKUS: Dette er Kaja Iden for tre år siden, da hun løp Stoltzekleiven og jogget et par mil i uken. Nå har hun søkt om trappeheis for å komme seg opp til leiligheten i fjerde etasje. ARKIVFOTO: ERLEND SPURKELAND