Regjeringen føyer til en K i religion— og livssynsfaget og foreslår at kristendom skal utgjøre omtrent halvparten av undervisningen.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) presenterte onsdag regjeringens forslag til endringer i faget.

Borte er det varslede kravet fra i fjor høst om at faget skulle innholdet minst 55 prosent kristendom. Det er byttet ut med formuleringen «om lag halvparten».

Kristelig Folkeparti valgte et kompromiss fordi de fryktet en stoppeklokkediskusjon og i verste fall en ny rettsrunde om faget, skriver Dagen.

— Det ville ikke være hensiktsmessig om det ble et rigid system. Det som har vært vår intensjon, var å heve andelen kristendomsundervisning, sier Krfs utdanningspolitiske talsmann, Anders Tyvand, til NTB.

Inn i grunnutdanningen

Han bekrefter at det heller ikke var spesielt viktig for KrF å få endret navnet på faget fra RLE til KRLE - kristendom, religion, livssyn og etikk. Røe Isaksen valgte likevel å etterkomme ønsket.

Derimot var det av stor betydning for KrF å få gjennomslag for at fagområdet blir en del av pedagogikkfaget alle lærerstudenter skal gjennom fra 2017. Det gir ikke formell undervisningskompetanse i faget, men blir en del av grunnutdanningen.

— Det er veldig viktig fordi vi ønsker at alle lærere skal ha grunnleggende kunnskap om religion, etikk og livssyn. Det handler om å forstå elevene. Religion er en stor del av et menneske, sier Tyvand.

- Røe Isaksen i Krf-retorikk

Endringene blir mottatt med misnøye og skuffelse i Human-Etisk Forbund. De mener at KrF har fått fullt gjennomslag og møtt liten motstand hos Røe Isaksen.

— Det er interessant at kunnskapsministeren har overtatt KrFs retorikk når han skal legitimere det nye KRLE-faget, sier generalsekretær Kristin Mile, og fortsetter:

— Han bruker kulturarven som argument. Vi vil minne statsråden om at dette dreier seg om et religionsfag. Kulturarven er et naturlig tema i norsk, samfunnsfag og i musikktimene.

Problemet er at kristendom vil få en for dominerende plass og at det blir mindre tid til andre religioner og livssyn- og etikkundervisning. Om det står «minst 55 prosent» eller «om lag halvparten», går ut på ett, mener hun. I realiteten er det ingen forskjell, ifølge Human-Etisk Forbund.

Vil gi kristendom større plass

Røe Isaksen argumenterte for at kristendommen skal vektlegges i undervisningen mer enn i dag på grunn av religionens historie og tradisjon i Norge.

— Det er viktig for å forstå det norske samfunnet, vår historie, vår kultur, vår litterære arv og vårt politiske system, sa han da han la fram forslaget.

Han understreket at det ikke legges opp til andre endringer, og at for eksempel fritaksordningen ligger fast.

Endringsforslaget som nå går ut på høring, får stort sett lunken respons fra de andre politiske partiene. Venstre er glade for en mindre rigid ordning, mens Arbeiderpartiet synes det blir unødig mye uro rundt små endringer.

En skarpere reaksjon kommer fra SV, som kaller endringen gammeldags og mener faget vil bli svekket.

— Norske elever skal nå bruke mer tid på Bibelen fordi KrF krever det, oppsummerer kunnskapspolitisk talsmann Torgeir Knag Fylkesnes.