Strandbakken frykter at en bruk av straffelovens paragraf 102 i denne saken vil være å gi Breivik rett i hans retorikk om at Europa er i krig.

- Ved å bruke lover som er myntet på krigslignende situasjoner, gir vi gjerningsmannen en seier. Han får rett i at Europa er i krig, at ugjerningen ikke bare er en forbrytelse, men et angrep på samfunnet. Da får han et opphøyd martyrstempel, sier Strandbakken til Klassekampen.

Strandbakken er professor i rettsvitenskap ved Universitet i Bergen.

Roma-statuttene

Han viser til at ordlyden i paragraf 102 er importert fra de såkalte Roma-statuttene som Den internasjonale straffedomstolen i Haag bygger på.

- Disse paragrafene er myntet på en helt annen situasjon, slik som saken mot Slobodan Milosevic for forbrytelsene i Kosovo, sier han.

Også jussprofessor Erling Johannes Husabø er kritisk til bruk av bestemmelsen om forbrytelse mot menneskeheten.

- Om det viser seg at gjerningsmannen virkelig var alene om udåden, er paragrafen tvilsom og usikker. Reglene som brukes i Haag, sier at angrepet må tjene målet til en stat eller en organisasjon. Den norske loven gir ikke en slik avgrensning, men en kan jo ikke gå utover internasjonal sedvanerett. Det er tvilsomt om sedvaneretten favner om enkeltmenneskers handlinger, sier Husabø, som forsker på folkerett og strafferett ved Universitetet i Bergen.

Trolig terrortiltale

Den nye bestemmelsen i straffeloven, paragraf 102, har en strafferamme på 30 års fengsel. Riksadvokat Tor-Aksel Busch har sagt at påtalemyndigheten vil se om paragrafen kan komme til anvendelse i utferdigelsen av en tiltale mot massedrapsmannen. Men samtidig har han sagt at han anser terrortiltale som mest hensiktsmessig.

En terrortiltale har en strafferamme på 21 år som er vanlig maksimal fengselsstraff i Norge. Straffeloven har også en bestemmelse om grove terrorhandlinger. Denne har en strafferamme på inntil 30 års fengsel.