Tyssedal Kraftstasjon

Byggingen av Tysso I begynte i 1906 og var starten på en av de første store industrireisingene i Norge. Da hele anlegget sto ferdig i 1918 var kraftverket det største høytrykksanlegget i Europa, og det produserte kraft til verdens største karbidfabrikk. Arkitektene bak var Astrup og Nordan. Kraftverket var i drift helt til slutten av 1980-tallet. I år 2000 ble kraftverket fredet og det har deretter blitt restaurert for 45 millioner over en 5-årsperiode. Kraftverket er brakt tilbake i fordums prakt med sine buede vinduer og søylegang.

Flåmsbanen

Flåmsbanen, som går igjennom den trange og vakre Flåmsdalen, regnes som et mesterverk av norsk ingeniørkunst. Da Bergensbanen ble tatt i bruk i 1909 manglet det bare en sidebane ned til Sognefjorden. For å sikre transportveien til fjorden ble arbeidet med Flåmsbanen påbegynt i 1923. Det skulle ta 20 år før Flåmsbanen sto ferdig. Strekningen er på 20 km og har 20 tunneler nedover de bratte fjellsidene. De bratte fjellsidene var en stor utfordring, løsningen ble til slutt å bygge vendetunneler for å utlikne den store høydeforskjellen i det stupbratte fjellet. Rasfaren i Flåmsdalen bød på problemer, for å unngå de farligste raspartiene krysser banen elven og dalbunnen tre ganger i løpet av turen.

Sundtbygget

Sundt varemagasin blir regnet som ett av hovedverkene innen funksjonalismen i Norge. Bygningen er tegnet av bergensarkitekten Per Grieg og sto ferdig i 1938. 50 år senere ble eksteriøret fredet. Ettertiden har satt pris på Sundtbygget; denne bygningen førte til at Grieg ble tildelt Houens pris for god arkitektur i 1961. Karakteristisk for fasaden er vekselvirkningen mellom de hvitpussede veggfeltene og vindusbåndene.

Den blå steinen

Bergen kommune ble tildelt Statens Byggeskikkspris i 2002 for Byrom i Bergen. Arbeidet med å utvikle Bergens sentrale byrom hadde da pågått de siste 25 årene. Juryen fant bruken av naturstein som bærende element særdeles vakkert og tiltalende. Kunstneren Asbjørn Andersens blå stein er plassert midt på det som i dag heter Olav den V’s plass (tidligere midtre del av Ole Bulls plass). Plassen er utsmykket med granittsteiner fra Sima i Eidfjord. Plassen og den blå steinen fungerer som et treffpunkt for mennesker som skal møte hverandre i sentrum. Plassen ble ferdig i 1993.

Norsk Bremuseum

Norsk Bremuseum i Fjærland er et aktivitetsmuseum åpnet i 1991. Bygget er signert arkitekt Sverre Fehn. Fra 1997 ble Norsk Bremuseum autorisert som nasjonalparksenter for Jostedalsbreen. Formålet til Norsk Bremuseum er å samle, skape og spre kunnskap om snø, is og breer.

Måbødalen

Gjennom den trange Måbødalen i Hardanger ble det i perioden 1910 til 1916 bygget et mesterverk i veibygging og ingeniørkunst. Veien er ca. 4 km lang og er bygget i 5 hårnålssvinger (180 graders svinger) og med 3 tunneler og 3 broer. Veien har en variasjon i kjørebredde på mellom 2,5 meter til 4 meter. Prosjekteringen ble gjort av ingeniøren Anton Wilhelm Jenssen. Jenssen ble senere ble hedret med Sam Eides pris for stor ingeniørkunst i 1934 for spesielt innsatsen med gamle riksvei 7 gjennom Måbødalen. Det aktuelle veistykket fikk avløsning som riksvei i 1986, men den gamle veien er helt intakt og blir fremdeles vedlikeholdt av Statens vegvesen. Gamlevegen inngår som del av Måbødalens kulturlandskapsmuseum. Riksantikvaren har nå satt i gang en fredningsprosess for det unike veipartiet.

Kalmarhuset

Kalmarhuset ble tegnet av Leif Grung og bygd for forsikringsselskapet Æolus i 1936. Bygningen ligger på en vanskelig skrånende tomt, noe arkitekten har løst med en rekke dristige grep. Sammen med Sundt varemagasin som ble bygget et par år senere er Kalmarhuset det mest iøynefallende funksjonalistiske byggverket i Bergen. Bygningen har et stort sammensatt volum, men finner likevel sin naturlige plass i bybildet. Et tårn skaper et visuelt skille mellom de to dominerende bygningskroppene; en boligdel og en kontorfløy. De lange mørke altanbåndene danner en virkningsfull kontrast til den vertikale virkningen av tårnet som avslutter boligdelen.

Grieg-gården

Grieg-gården er et moderne bygg som har funnet sin naturlige plass i bygningsmiljøet rundt Vågen i Bergen. Bygget er et godt eksempel på at det er mulig å tilpasse seg eksisterende bebyggelse uten å ty til nostalgi eller overflatisk stilkopiering. Den store glassfasaden mot Vågen er et positivt innslag i husrekken. Fasaden gis forskjellig uttrykk med ulik belysning (dag/natt). Ved kveld blir byggets maritime virksomhet og beliggenhet trukket inn som en ressurs i interiøret. Bygget fikk Bergen kommunes arkitekturpris i 1995. Nybygget ble ferdigstilt i 1990 og er signert arkitektkontoret Grieg ved Andreas Grieg.

1000 meteren i Årdal

Et imponerende veianlegg fra Veesletta til Sletterust og Tyin. Arbeidet med veien ble startet i 1910 og ble først ferdig i 1934, da med hele 42 hårnålssvinger. Drivkraften bak veien var kraftutviklingen i Årdal. Det ble bygd kraftstasjon på Heirsnosi med rørgate ned til Øvre Årdal som skulle forsyne industrien med kraft. Samtidig var veien en viktig ferdselsåre som gjorde det mulig for årdølene å reise østover.

Lærdalstunnelen

Lærdalstunnelen er en viktig del av utbyggingen av en fergefri og sikkert forbindelse mellom Oslo og Bergen. Tunnelen er særlig viktig for vintertrafikken. Tunnelen går igjennom et fjellmassiv mellom to daler. Det er lagt stor vekt på lyssetting og tunnelutforming. Det er laget tre store fjellhaller i tunnelen der også vogntog kan snu uten å måtte rygge. Fjellhallene har fått en spesiell lyssetting ved at det gis et blåaktig lys i det hvitmalte tunneltaket som gir en følelse av at dagslys kommer inn gjennom en åpning av tunnelen. Tunnelen ble åpnet 27.november 2000 av H.M.K. Harald.