Politiet vil etter hvert vurdere terrorhandlingene Breivik har erkjent opp mot en ny paragraf, [straffelovens paragraf 102](http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/app/gratis/www/docroot/all/tl-20050520-028-018.html&emne=forbrytels* mot* menneskehet), som ble vedtatt i 2008, skriver aftenposten.no.

Den omhandler forbrytelser mot menneskeheten og har en strafferamme på 30 års fengsel.

— Det er første gang, det har jo på ingen måte vært aktuelt før for en forbrytelse begått i fredstid i Norge, sier professor i strafferett ved Universitetet i Oslo, Ståle Eskeland.

— Vil aldri speile det han har gjort

— Jeg mener at det absolutt må vurderes. Men det er ingen praksis på dette. I paragraf 102 bokstav a står det at for forbrytelse mot menneskeheten straffes den som, som ledd i et utbredt eller systematisk angrep rettet mot en sivilbefolkning dreper en person, forteller Eskeland.

— Mange ønsker seg nok høyere strafferammer enn det vi har når vi får slike grusomme hendelser som dette. Men Breivik vil aldri kunne få en straff som kan dekke eller speile det grufulle han har gjort,sier Asbjørn Strandbakken, som er professor i strafferett ved Universitetet i Bergen, til bt.no.

_> Det er en misforståelse blant mange at forvaring er strengere enn fengsel. I praksis er det ofte motsatt ved god oppførsel.

Advokat Jon Christian Elden_

Både terrorhandling og forbrytelse mot menneskeheten

— Man kan reise spørsmål om AUF-leiren på Utøya er å definere som sivil befolkning. Jeg tror det er mye som taler for det. Angrepet var uten tvil systematisk, sier han.

Det er ikke noe prinsipielt i veien for å avgi dom på forvaring etter paragraf 102.

— En person kan idømmes forvaring selv om den dømmes for forbrytelser mot menneskeheten. Påtalemyndigheten må vurdere hvilken lovbestemmelse den mener å kunne anvende, så er det opp til Domstolen å prøve den bestemmelsen, sier statssekretær i Justisdepartementet, Pål Lønseth.

— Breivik kan eventuelt dømmes både for terrorhandling og for forbrytelse mot menneskeheten, men straffen kan ikke i noe tilfelle overstige 30 års fengsel. I stedet kan

han, etter begge bestemmelser, idømmes forvaring, men ikke i noe tilfelle lenger enn 21 år, med adgang til forelengelse 5 år om gangen, sier Eskeland.

— Men minstetiden for når løslatelse kan vurderes, kan uansett ikke settes lengre enn 10 år. Den er slik sett ikke tilpasset en strafferamme på 30 år, men ble bestemt ut fra en maksstraff på 21 år, sier advokat Jon Christian Elden.

Dilemma

— Vil det kunne bli et dilemma for påtalemyndigheten om den skal nedlegge påstand om forvaring i 21 år eller fengsel i 30 år?

— Det kan det nok. Vilkåret for å forlenge forvaringen er at det fremdeles er fare for lignende forbrytelser. Det kan være vanskelig å komme til det når det er gått 21 år. Men blir han dømt til fengsel, kan det være lettere å la ham sitte i 30 år. Men etter de 30 årene må han slippes ut, sier Eskeland.

— Breivik har, i likhet med alle andre, krav på å bli vurdert for prøveløslatelse etter to tredeler av soningen, legger han til.

_> Jeg har ikke sett at lovgiver i forbindelse med at 102 ble vedtatt i 2008 drøftet om forvaringsbestemmelsen skulle endres til å få en høyere maksimumsforvaring.

Advokat Harald Stabell_

Elden foretar et regnestykke:

Med 30 års tidsbestemt straff, vil Anders Behring Breivik løslates 22 juli 2041.

Elden vurderer at hans muligheter for prøveløslatelse i praksis vil være begrenset.

— En misfortåelse at forvaring er strengest

— Hvis man anvender forvaring er det eneste som kan avgjøres ved dom, at han ikke skal løslates før 22 juli 2021. Hvor mye lengre han må sone, vil bli avgjort senere. Det kan være mellom 2021 og livstid, avhengig av hvor farlig han vurderes da, sier Elden.

— Sånn sett er det en misforståelse blant mange at forvaring er stengere enn fengsel. I praksis er det ofte motsatt ved god oppførsel. Da er maksstraffen 10 år. Eventuell lengre frihetsberøvelse må begrunnes i fremtidig samfunnsvern og ikke hevn. Når man i stedet dommer noen til fengsel er maksstraff 30 år ut fra handlingen. Altså hevn, sier Elden.

_> En person kan idømmes forvaring selv om den dømmes for forbrytelser mot menneskeheten.

Statssekretær i Justisdepartementet, Pål Lønseth_

- Høyere maksimumsforvaring ble ikke drøftet

— Domstolen må forholde seg til den jusen som ligger der i dag. En lovendring vil ikke ha tilbakevirkende kraft. Det er i tillegg til selve loven, er større tekst, Stortingets forarbeid, som danner grunnlaget for Domstolens vurderinger, sier Lønseth.

— Jeg har ikke sett at lovgiver i forbindelse med at 102 ble vedtatt i 2008 drøftet om forvaringsbestemmelsen skulle endres til å få en høyere maksimumsforvaring, for eksempel 30 år. Det er ikke er gjort noen endringer i paragraf 39 som omtaler forvaringsbestemmelsen, sier advokat Harald Stabell.

- Vil rettsapparatet kunne bli påvirket av krav fra det norske folk i denne saken?

— Folks rettsfølelse er et moment man ikke skal trekke for langt. Denne saken er så spesiell at man sannsynligvis vil anvende de strengeste straffeutmålingene som loven gir anledning til. Men dette forutsetter at han blir erklært tilregnelig og funnet skyldig. Uansett må alt forståelig nok ligge innenfor norsk lov, sier Stabell.

— På dette tidspunkt er ikke noe gitt, men det ligger nok an til forvaring, sier han.

- Hva vil være tidsaspektet for denne saken?

— Det er altfor tidlig å si noe om. Min gjetning er at rettssaken ikke vil komme opp før om et års tid. Varetektsfengslingen vil utvilsomt bli forlenget til saken kommer opp, sier Eskeland.