Fra Hedda Bakke og samboeren Juliens hus er det utsikt til Utøya. Hedda får påminnelsen hver dag:

Synsinntrykkene henger fortsatt i, disse hvite likposene jeg så flere steder. Forferdelig, sier hun. Familien var involvert i redningsdramaet 22. juli. Historien deres er ikke fortalt før.

-Julien vil helst ikke prate om hendelsen, sier Hedda Bakke. Samboeren padlet mot Utøya og reddet to ungjenter i land, mens syvåringen var alene hjemme med babyen. Det er for det meste Hedda som snakker. Julien føler han ikke fikk gjort nok. Han synes samtalene med kripos og politiet har vært nok.

— Det var jo bare unger, sier han om jentene som klamret seg til kajakken.

Ringte samboeren, ba om barnevakt

Julien var alene hjemme med Elias (7 mnd) og Emil (7) 22. juli. Hedda var på handel i Sverige med datteren Emma (6). Julien satt hjemme og så ungdommer i vannet. Han tenkte på hva i all verden de drev med der ute i vannet en sånn dag. Det var ikke akkurat badevær. Han ringte samboeren. Hedda hadde hørt om terrorbomben i Oslo på radio fra Sverige. Hun ba Julien om ikke å ringe nødnummeret, de hadde sikkert nok å gjøre i Oslo, mente hun. Han prøvde politiet. Kom ikke gjennom. Så hørte han skudd, og så røyk. Da ringte han nødnummeret. Beskjeden var at han måtte hjelpe til så godt han kunne.

Julien ringte Hedda igjen og ba henne finne barnevakt.

— Du må ikke forlate en baby og en syvåring alene hjemme, sa samboeren.

Barnevakt var umulig å få tak i. Heldigvis sov babyen.

Hang etter kajakken

Julien hastet av gårde med gipsbandasje på en brukket tå, med den knallgule kajakken på nakken. Han padlet halvveis til Utøya. I vannet fikk han med seg to jenter som hang etter kajakken. Han tok Utøya-ungdommene til en hyttenabo, som tok seg av dem videre. Så hørte han syvåringen rope etter pappaen sin hjemmefra...

— Julien sier han er glad han ikke så noe med fysiske skader. Han følte også at det var lite han mer kunne gjøre når motorbåtene kom, forteller Hedda.

Selv kom hun seg aldri hjem den dagen. Kontakten med resten av familien var kun over telefon og tekstmeldinger. Veien var sperret av – ingen fikk slippe gjennom.

— Siste gang jeg prøvde var kl 01.00 natt til lørdag. Først da fortalte de meg at de ventet på et bombeteam som skulle saumfare en bil som sto langs veien et sted, sier Hedda. Hun opplevde det som surrealistisk og ubehagelig.

— Mange ganger har jeg tenkt; hva om jeg var hjemme? Hva hadde blitt anderledes? Hvor lenge ville Julien da vært på vannet? Godt synlig i en knallgul kajakk, ville han vært veldig utsatt. Kunne han ha hjulpet flere? Nei, slike tanker må bare elimineres, forteller hun.

Barna til uvurderlig hjelp

Hedda sier hverdagene etter tragedien nå går lettere. Hun jobber som sykepleier i Bærum, Julien som konditor i Oslo.

— Jeg merker heldigvis at nå kommer det dager der jeg ikke ser likposene foran meg lenger, sier trebarnsmoren. Hun sier det også går bra med barna. De har snakket mye sammen. Spesielt Emma, som var med mamma, har behov for å prate. Minneplassen der du ser rett over til Utøya ligger ikke langt fra huset.

— Hver gang vi har passert minneplassen og blomstene, har vi snakket sammen, sier Hedda.

— Barna våre har gitt uvurderlig hjelp til å komme videre. De trenger oss som aldri før. Og det nytterikke å si at de ikke kan bade i fjorden når har de lyst til det – og er helt upåvirket av rosebladene somvi voksne ser flyte forbi, sier Hedda.

Imponert over AUF-ungdommene

Familien ser fram til at AUF-erne tar tilbake Utøya. Det vil gjøre det lettere for naboene.

— All økonomisk bistand om å gjenreise øya med nye bygg vil helt sikkert også gjøre det lettere med en ny start for alle. De unge AUF-ungdommene har imponert oss stort i etterkant av terroren, sier Hedda.

I dagens BTMagasinet kan du lese hele historien om hvordan det går med Hole kommune, om lokalsamfunnet som fikk den verste forbrytelsen i Norge etter annen verdenskrig tett inn på seg.

— Den første tiden klarte jeg ikke å gå ut i hagen eller sitte på terrassen. Jeg klarte ikke se Utøya, sier Debbie Bakke, som bor helt nede ved vannet og ser rett på Utøya.

REDNINGSMANN: - Julien vil helst ikke prate om hendelsen, sier Hedda Bakke.
HÅVARD BJELLAND