GURI GUNNES OPPEGÅRD

Sist lørdag la FNs klimapanel (IPCC) frem hovedrapporten om de globale klimaendringene. Oppvarmingen er et faktum over hele verden, og temperaturøkningen skyldes menneskeskapte utslipp. Men den vestlige verden har råd til å stoppe utviklingen, mener forsker og påtroppende CICERO-direktør Knut Alfsen.

– Det er ikke dyrt å redde verden. Kostnaden er neppe noe problem for rike land, sier Alfsen.

Cicero har laget nye beregninger som viser at våre klimaforpliktelser ikke er uoverkommelige for Norge.

Endringer uansett

Regjeringen har satt som mål å sikre at de nasjonale utslippene i 2020 reduseres tilsvarende 30 prosent av Norges utslipp i 1990. Det betyr en reduksjon på 25 millioner tonn CO2-ekvivalenter innen 2020 i forhold til forventet utslippsmengde. Et anslag på kostnadene ved rensing er beregnet til 400 kroner pr. tonn CO2-ekvivalenter.

– Dersom vi antar at to tredeler av reduksjonen tas hjemme, blir samlet rensekostnad på 6,8 milliarder kroner pr. år. Det betyr 3400 kroner pr. husstand i året, sier Alfsen.

Til sammenligning bruker hver norske husstand 6292 kroner på julehandelen i år.

FNs klimapanel har beregnet at utslippene vil fortsette å øke med mellom 25 og 90 prosent fra 2000 til 2030, hvis det ikke tas politiske grep. Temperaturen vil dermed øke med 0,4 grader de neste 20 årene, mener IPCC.

– Hvis vi ikke gjør noe, blir samfunnet stilt overfor store endringer med hyppige naturkatastrofer og mennesker på flukt, sier Alfsen.

– Vil ikke koste så mye

Mange mener at prisen for å løse klimaproblemet er for høy, og at det vil føre til stor skade på veksten i verdensmarkedet.

– Bush-administrasjonen er en av dem som har hevdet at det vil koste for mye å ta klimaet på alvor. Dermed vil de ikke gjøre noe med det. Men flere rapporter, deriblant Stern-rapporten sier at det ikke vil koste så mye, sier Lars Mathiesen, professor i samfunnsøkonomi ved NHH.

Ifølge hovedrapporten til FNs klimapanel vil en stabilisering av drivhusgasser i atmosfæren på et noe høyere nivå enn i dag ikke føre til store endringer i veksten av det globale BNP. Kostnadene vil gi mindre enn 0,12 prosentpoeng redusert årlig vekst i BNP globalt.

– BNP har vokst med ca. tre prosent i året siden 1960. En slik stabilisering vil føre til en vekst på 2,88 prosent i året. Det er ikke noe stort problem for verdensøkonomien, sier Alfsen.