Kirkefolk og organisasjoner oppfordrer oss om å bryte lenkene til handelsstandens julegavehysteri. Vi presenterer alternative gavetips til alle som har fått nok.

Ingen jul uten moralske, antimaterialistiske formaninger fra Framtiden i våre hender.

— Må dere plage oss med dårlig samvittighet i år igjen?

— Nei, langt ifra. Det er handelsstanden som med sin ustanselige iver etter økt julesalg gir mange nordmenn dårlig samvittighet. Langt fra alle har råd eller lyst til å leve opp til den perfekte juleforbrukeren som handelsstanden prøver å skape i sitt bilde, sier Arild Hermstad, daglig leder i Framtiden i våre hender (FIVH).

Like sikkert som det nærmer seg jul, hever organisasjonen sin pekefinger mot kjøpepress og den elleville julegavekarusellen. Hermstad & Co støttes av alt fra biskoper til profesjonelle julenisser som vil «ta jula tilbake». Men oppfordringene mot hysterisk juleshopping preller av på de fleste av oss.

Gledens budskap?

I desember kommer vi til å handle for 35,7 milliarder kroner, av dette kommer vi til å svi av 10,7 milliarder på julegaver, julepynt og julemat. Det blir 2344 kroner per hode og kanskje ny kjøpefestrekord, opplyser Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon.

Og handelsstanden har fått drahjelp av selveste sentralbanksjef Gjedrem og finansminister Foss. Begge gitt sin velsignelse til å dra minibankkortet enda oftere denne julen. Flere julepakker gir fart i økonomien og får flere ut av ledighetskøen, var finansministerens glade julebudskap.

Men Hermstad finner ingen glede i oppfordringen.

— Utspillet er sørgelig, sier han.

— Hvorfor?

De to mest innflytelsesrike økonomene i landet overser alle de som ikke har råd til å være med på kjøpefesten. Uttalelsene viser også tydelig at de ikke er opptatt av julens mening og budskap - utover å få fart på økonomien. Og sist, men ikke minst, viser det at Gjedrem og Foss er fastlåst i en økonomisk tankegang som forutsetter det helt utenkelige: Evig og ukritisk vekst i forbruket til verdens rikeste på bekostning av miljøet og klodens fattige innbyggere, sier Hermstad.

Stress og lykke

Men julehandelen går også på nervene løs for mange. Som om vi ikke visste det fra før, så avslører psykologstudier at hjerterytmen blir mer intens bare ved synet av en kassakø. Og enda verre: Mot slutten av en lang handledag er vi syv ganger så trøtt, stresset, sint og aggressiv som da vi våknet samme dag.

Men kanskje utspiller julehandelen seg i spenningsfeltet mellom selvpining og personlig tilfredsstillelse. Halvparten av oss blir lykkelig av å shoppe, viser en undersøkelse fra MMI. Vi bombarderes med slagord av typen «Shop till you drop» eller «fordi jeg fortjener det».

Men Hermstad avviser at kjøpetrangen er en iboende kraft som ikke lar seg stagge.

— Motstanderne våre bruker og mer penger penger på å fortelle oss at vi blir lykkelige av å shoppe. Men gjennom kampanjen «Gi oss jula tilbake» har vi opplevd at mange er enige med oss. Folk ønsker seg en førjulstid med mindre kjøpepress og forbruk og heller mer tid til samvær med venner og kjente, sier Hermstad.

Blir lei julen

— Hva er så galt med julehandelen?

— Det har gått for langt, rett og slett. Julehandelen begynner altfor tidlig. Den handler om å slå rekorden fra i fjor. Julen gjøres til det ultimate høydepunktet i et forbrukssamfunn som er preget av at alt kan kjøpes for penger - hele tiden. Julen bør være en kontrast til resten av året. Når økt omsetning blir det viktigste budskapet, river vi bort hele grunnlaget for julen som en høytid. Folk blir lei julen, mener Hermstad.

Foreldre flest vil jo innfri forventningene til håpefulle barn med skinnende øyne på julaften, og det betyr oftest gaver av den ikke helt billige sorten?

— Gir vi barna alt det de vil ha, ender de opp med langt flere gaver enn de har plass til på rommene sine. Jo flere gjenstander vi får, jo mindre evner vi å glede oss over de samme tingene. Gaveberg til barna på julaften bidrar til å institusjonalisere kravstorheten fra barnsben av. Kjøpepresset rammer de yngste særlig hardt, spesielt de med foreldre som ikke har så god råd. Det gjør julen til en trist og vanskelig tid for mange, sier Hermstad.

En undersøkelse utført av FIVH viser at merkebevisste barn i mange tilfeller presser familiens økonomi. Aldersgruppen 13-15 år peker seg ut som de mest kresne. Her er 84 prosent merkebevisste på klær og sko, og omtrent alle foreldre med tenåringsbarn i denne alderen, oppgir at de innfrir ønskene.

«Lei? Dropp gaven»

Men gode råd er ikke alltid dyre. Arild Hermstad fremhever det aller billigste alternativet.

— Opplever du julegavekjøp som en plikt, kan du jo droppe det. Føler du ingen glede ved å kjøpe massevis av presanger vil venner og kjente før jul, så la være, sier Hermstad.

— Så det blir vel glissent under juletreet hjemme hos familien Hermstad?

— Nå ja. Vi er jo en del av forbrukersamfunnet vi også, så det blir nok noen gaver til alle - særlig barna. Selv ønsker jeg mest av alt teaterbilletter eller en middag med min kone på byen, inkludert barnevakt, sier Hermstad.