Snart skal overleveren  Torje og mamma Christin Kristoffersen møte Jørn Øverby (46). Mekanikeren som la ut på Tyrifjorden 22. juli med fritidsbåten sin og berget i land så mange han maktet – mellom 25 og 30 ungdommer. To og en halv måned etter terroren kom Torje over en VG Nett-historie om Utøya-heltene og Jørn Øverby. Det var spesielt én ting som plaget denne livredderen fryktelig, et minne som fikk klumpen i magen hans til å vokse.

- Det var en gutt han prøvde å redde, men klarte det ikke. Det han fortalte, stemte med hvor jeg hadde vært, det måtte være meg. Han hadde dårlig samvittighet og håpet jeg levde, forteller Torje.

14-åringen snakket med mamma Christin om denne mannen. Så ringte de til Jørn Øverby og ga ham nattesøvnen tilbake.

Nå sitter de på med BT, på vei hjem til redningsmannen. Med seg har de en presang i bagasjen.

Vi kjører over  Sollihøgda på vei mot Utstranda. Torjes foreldrene sto fast helt fremst i køen som oppsto da trafikken ble stoppet akkurat her 22. juli. Mamma Christin har pleid å være i Oslo når Torje og storebror Viljar (18) har vært på AUFs sommerleir. Da terroren flyttet seg fra regjeringskvartalet til Utøya, satte mamma Christin og pappa Sveinn Are seg i bilen og kjørte mot Utøya. To ganger ringte Torje foreldrene. Første gang etter at han hadde hørt om bomben, andre gang etter at skytingen hadde startet på Utøya og mens de løp fra teltplassen.

- Broren min kastet til slutt telefonen min i vannet, forteller Torje.

I timevis ventet foreldrene her ved Sollihøgda, først om natten slapp de forbi og tok seg til Sundvolden Hotell, der overlevende og pårørende samlet seg.

- Jeg gjorde alt jeg kunne for å overtale politiet til å slippe meg forbi sperringen, minnes Christin. Klokken to om natten kom en beskjed om at Torjes storebror Viljar var blant de skutte og drepte. En beskjed som viste seg å være feil.

Det var vondt å ha deg i tankene så lenge. Det var bra dere ringte.

Jørn Øverby, livredder

Torje er den yngste  som noen gang har meldt seg selv inn i AUF, ifølge mamma Christin.

- Jeg var ni år da jeg gjorde det, sier han.

- Da hadde han lest i valgprogrammene til alle ungdomspartiene. Plutselig sa han: «Mamma, jeg er AUF-er, jeg skal melde meg inn.» Det var fantastisk artig, sier Christin.

Allerede som tiåring var Torje på Utøya. Fra han var 13 år overnattet han på leiren.

- De fleste ser på meg som ung, men så er jeg faktisk veteran, sier Torje. Da terroren rammet, kjente han øyen godt.

- Etter 22. juli har jeg vært to ganger tilbake sammen med andre overlevende og pårørende. Da var det sol, mye folk rundt oss og en helt annen feeling på alt. Men det var litt rart å komme tilbake til den skrenten der vi gjemte oss. 22. juli føltes det ikke så bratt, men det var jo nesten et stup. Vi hoppet ned, jeg husker det som én meter, men det var fire–fem meter, sier Torje.

En tøff onsdag  i Oslo tinghus er akkurat tilbakelagt. Torje har vært med foreldrene sine i retten for å høre Ylva Helene Schwenkes (15) forklaring og støtte hennes familie. De er venner.

15-åringen ble skutt fire ganger. Da hun viste sine arr, smilte gjerningsmannen. Torje fikk se massemorderen for første gang siden 22. juli. Selv kom han seg unna kulene. Uten fysiske skader. I retten opplevde han Anders Behring Breivik som ufarlig og liten.

- Før rettssaken var jeg litt usikker på om jeg ville bli redd. Men jeg bare flirte da jeg så ham. Han var så latterlig og teit, jeg ble glad av å se det, sier Torje.

Mens storebror  Viljar dagen før vitnet og fortalte om skrenten og brødrenes gjemmested nedenfor Kjærlighetsstien, var Torje på Ruseløkka skole i Oslo for å besøke venner.

Torje gikk på skolen til Viljar ble skrevet ut fra Sunnaas sykehus midt i oktober i fjor. Viljar ble skutt i hode, skulder, arm og hånd. Han var livstruende rammet, og er merket for livet. Likevel sto han der i rettssalen og fikk folk til å le ved å fortelle om øyeskaden, som han opplevde som praktisk i retten, siden han slapp å se bort der tiltalte satt. Viljar svarte også «han klarer seg veldig bra» på dommerens spørsmål om hvordan lillebroren har det, og fortalte om da han ble skutt i hodet, at han prøvde å reise seg, ropte på lillebror og la seg rundt en stein i vannkanten. Dommeren lurte på hvor det ble av lillebroren. Hvordan kom han seg unna?

- Den historien er så tøff, sa storebror. Det siste han husker idet han ble han kjørt fra Utøya i en rød RIB-båt, er at han spurte om de hadde sett en liten, rødhåret gutt.

Det går helt fint, jeg forsto at du ikke kunne plukke meg opp

Torje Hanssen, overlever

Vi nærmer oss  Utstranda. Det er ikke alle detaljer Torje husker fra 22. juli. Men han opplevde at Viljar ble skutt. Storebroren ville at han bare skulle komme seg vekk derfra.

Torje svømte rundt en odde og gjemte seg i en hule i cirka en halvtime. Da så han båter komme og folk bli plukket opp. Han la på svøm igjen. Mot det som var Jørn Øverby og båten hans. Torje tror båten var omtrent 50 meter fra land. Øverby hadde plukket opp to ungdommer. Torje håpet også på en redning.

- Så kom det mange skudd. Jeg så at båtføreren veivet med hånden, jeg snudde og svømte tilbake. Mens jeg svømte tilbake, dukket jeg under vann, så det ikke skulle bli enkelt å skyte meg, forteller Torje. Tilbake på land så han en jente han kjente og gikk til henne.

- Jeg tror vi var 15 personer der ved fjellveggen til slutt. Da vi hørte skudd komme nærmere, sprang vi litt lenger der på den koselige øyen, til slutt ble vi plukket opp av en båt.

Han nikker mot bilvinduet. Der ser vi Utøya badet i sommersol og stille vann.

Det er panoramautsikt  over Tyrifjorden fra Jørn Øverbys hus. På tunet tripper en røslig kar med «Utøya» tatovert inn på armen. De utveksler en knuseklem, Torje og Jørn, overleveren og livredderen, AUF-eren fra Svalbard og Frp-politikeren fra Hole.

- Hei. Deg skal jeg ikke kjøre fra flere ganger. Det var vondt å ha deg i tankene så lenge. Det var bra dere ringte meg, sier Jørn.

- Ja, jeg skjønte det med en gang da jeg hørte historien din i avisen. Det gikk fint med meg, trøster Torje.

- Du klarte å svømme inn igjen, det var utrolig bra, sier Jørn.

TØYS: Overleveren og livredderen fant raskt tonen. Når Torje hadde så tøff hatt på seg, måtte Jørn finne frem sin. Med litt papir i kjeften tar han rollen som mafiagubbe.
HÅVARD BJELLAND

De setter seg  i utestuen, som Jørn kaller kroken på terrassen. Han serverer spekemat og eggerøre. Det er første gang Utøya-helten sier ja til å stille opp for media sammen med overlevere han har vært i kontakt med.

- Det er så rart å treffe deg, vi har så vanvittige og ulike historier, jeg ser frem til å høre din, sier Torjes mamma, Christin.

- Vi måtte bare ut på vannet for å gjøre det vi måtte, vi hadde ikke noe valg, sier Jørn om redningsinnsatsen.

- Jeg er veldig takknemlig, sier Torje.

— Men jeg fikk jo ikke hjulpet deg som jeg ønsket. Det var noe av det som plaget meg mest i ukene etterpå, før du ringte. Jeg måtte faktisk ta et valg og kjøre fra noen, det var håpløst. Du var såpass langt unna, det var hett rundt ørene, han skjøt langt. Breivik befant seg på toppen av Kjærlighetsstien, så begynte han å skyte etter oss, han skjøt over meg, da hadde jeg fått to ungdommer i båten, sier Jørn.

- Det går helt fint, jeg forsto at du ikke kunne plukke meg opp, sier Torje.

- Jeg vurderte lenge om jeg skulle vente på deg, jeg ropte at du skulle svømme mot land og stille deg inn mot fjellveggen, det hørte du tydeligvis, fortsetter Jørn.

- Jeg hørte du sa noe, men ikke hva. Jeg tenkte samme tanken selv, sier Torje.

Jørn lurer også på hvordan det går med storebroren hans.

- Han får oppfølging på sykehuset, det er den siste avtalen med hånden, han skal få nye fingre. Han har fått laget proteseøye, jeg er så imponert over at de kan lage noe sånt, det beveger seg også, muskulaturen hans er i behold der, forteller mamma Christin.

Jørn Øverby kjørte  i land på Utøya sammen med to politifolk han skysset. Anders Behring Breivik var da tatt, men ifølge Øverby visste de fortsatt ikke om det kunne være flere gjerningsmenn.

- Vi kjørte inn rett under der Viljar lå, forteller Jørn.

- Så du fant Viljar på land?

- Ja. Jeg var sikker på at han var død, sier Jørn.

Tonje Brenna, generalsekretæren i AUF, var blant dem som gjemte seg nær der Viljar ble funnet. Brenna hadde hørt lyder fra Viljar og meldte fra om det.

- Kan jeg spørre litt mer om Viljar, jeg har aldri snakket med noen som så ham slik der. Hvordan så han ut? Hodeskaden, var den ...?

- Helt forferdelig. Skutt i filler. Jeg skrittet nesten over ham. Så hørte vi Viljar si ett eller annet. Umiddelbart ble det satt i gang førstehjelp. Jeg hjalp litt til med å støtte hodet hans. Politimannen som kom med meg til øyen, Erling Melbye, og en av karene fra Vikersund-politiet, bandasjerte ham. Det var utvilsomt med på å redde livet hans, sier Jørn. Det var kaos på øyen, mange skadede. De lettere skadede hylte mer enn de tungt skadede. De som var mest skadet, satt stille og vugget, forteller han.

- Hvordan klarer du å håndtere dette, dukker det opp bilder hele tiden? spør Christin.

- Nei, jeg har ikke særlig med flashback. Klarer å sile ut det meste. Men det er klart, noe kommer. Kanskje to–tre bilder fra hele kvelden dukker opp. Det er litt spesielt. Jeg har ikke noen forklaring på hvorfor.

Tårer tørkes.  En gave legges frem på bordet.

- Den er til deg, nå er du garantert å se isbjørn, sier Christin.

Jørn får et svalbardpledd med isbjørnmotiver, og beskjed om at han og samboeren har stående invitasjon til Svalbard. Christin er Ap-politiker og lokalstyreleder i Longyearbyen.

- Tusen takk, sier Jørn, tydelig rørt.

- Vi var i rettssalen i dag også, møtet med terroristen betydde ingenting, dette betyr så mye. Noen bærer samfunnet, noen er ikke verd å reagere på. Dette møtet var tusen ganger sterkere, sier Christin.

Avskjedsklemmene  sitter løst ute på plenen. Bak løvverket kan en skimte Utøya. Så vakker som den kan bli.

- Jeg skal tilbake til Utøya, men jeg vet ikke når, sier Torje. Han og familien skal videre til sin opprinnelige hjemby, Tromsø. Tre dager etter Oslo-turen skal de feire Torjes konfirmasjon. Egentlig ble han konfirmert i april, men først nå kan livet leves, uten alle festbremser på, nå som de er ferdige med rettssalen og Breivik-møtet.

- Vi tok inn alvoret da vi sto midt i det. Nå eier vi fremtiden vår, sier Christin. Foreldrene og sønnene har hatt klare strategier for hvordan de skulle takle 22. juli-tragedien. De har pratet mye sammen, vært åpne, og de laget seg et internt scoringssystem for sine egne konstruktive samfunnsbidrag for å psyke seg opp til rettssaken.

RØRT: - Deg tenkte jeg lenge på, sier Jørn Øverby. Da massemorderens kuler kom nær båten, måtte livredderen kjøre fra 14-åringen i vannet. – Det gikk fint med meg, trøster Torje. Han er tidenes yngste AUF-medlem. Jørn er Frp-politiker i Hole kommune.
HÅVARD BJELLAND

Akkurat idet  vi passerer Sundvolden Hotel, sier Torje at han ikke har gode minner herfra. Han har lagt bak seg en tung tid. Han har mistet mange AUF-venner, blant dem bestevennen fra Svalbard. Tenåringen har slitt med litt angst og konsentrasjonsproblemer, men henger med på skolen.

- Torje er en sterk gutt, sier moren. De bodde i Oslo til Viljar ble utskrevet fra sykehusopphold og rehabilitering på Sunnaas i midten av oktober i fjor. Torje rakk å bli elevrådsleder på de få månedene han gikk på Ruseløkka skole. I juli fyller han 15 år. Han stortrives på Svalbard. Elsker å kjøre snøscooter, og er lidenskapelig opptatt av musikk. Torje er talentfull, spiller piano, tromme og skriver låter.

Bergen er byen,  Lars Vaular er favoritten hans. Torje kan låtene utenat.

- Selv om jeg aldri har vær der, er Bergen favorittbyen. Fordi det lages så mye bra musikk der. Drømmen er å bo i Bergen, sier Torje. Kanskje studerer han og driver med musikk i Vestlandets hovedstad om noen år. AUF-fremtiden og politikken er han ikke helt sikker på ennå.

- Men jeg kommer alltid til å engasjere meg.

 I dag hedrer Norges Livredningsselskap og Hole kommune 103 personer på Sundvolden Hotel. En av disse er Jørn Øverby. De som hedres utførte heltemodig innsats og berget mange liv etter Utøya-terroren. Kronprinsen og justisminister skal holde tale under seremonien. Personene som hedres, er hytte— og campinggjester, fastboende, tilfeldig forbipasserende og medlemmer av AUF.

GAVE: Torje og mamma Christin hadde med gave til møtet med Jørn Øverby - og stående invitasjon om å besøke dem på Svalbard.
HÅVARD BJELLAND