— Dette er fryktelig trist og vil bli et stort savn for oss, sier Jon Wessel-Aas, Bings partner i Bing Hodneland Advokatselskap, til NTB.

— Både som fagperson og menneske øste han av alt han hadde å by på. Han er godt kjent som forfatter og fagperson i Norge, men han var nesten enda mer anerkjent i utlandet for sine spesialfelt, opphavsrett og teknologi, sier Wessel-Aas.

De siste ti årene har Bing slitt med helsen.

— Livet tæret på ham og det gikk litt opp og ned med helsen, likevel var ikke dette ventet.

Han ville fylt 70 år i år og skulle gå av som professor, men ingenting tydet på at han ville trappe ned aktiviteten.

Ettertraktet

Bing var ettertraktet i alle verdenshjørner som foredragsholder og rådgiver, både myndigheter og private ville ha tak i ham.

Han regnes som en foregangsmann innenfor internasjonal rettsinformatikk og var dr. juris og professor ved Senter for rettsinformatikk ved Institutt for privatrett, ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo.

I 2006 ble han medlem av ICANN (Internet Corporation for Assigned Names and Numbers), den internasjonale organisasjonen som administrerer internett, inkludert global tildeling av domener og internettadresser.

— Det er et verv med mye makt og tillit og sier litt om hvor høyt ansett han var, sier Wessel-Aas.

Science fiction

Jon Bing var født i Tønsberg, men vokste opp i Trondheim, dit familien flyttet fra Kragerø da han var tre år gammel. Han har bodd i Oslo i en årrekke.

Ifølge Universitas hadde han to planer som ung: Å bli forsker og forfatter. Begge deler klarte han før han fylte tretti år. På 1960-tallet traff han Tor Åge Bringsværd ved stiftelsen av Studentenes science fiction-forening. I 1967 debuterte de sammen som skjønnlitterære forfattere med novellesamlingen «Rundt solen i ring».

Deretter ga de ut en rekke bøker, skuespill og TV-manus innenfor science fiction-sjangeren, både for barn, ungdom og voksne. De ble enige om hver eneste setning når de skrev, en framgangsmåte som ifølge Bing var svært langdryg og ikke å anbefale.

— En av vår tids fineste kultursjeler. God tur til Azur, Jon Bing. Takk for reisen, skriver forlegger Anders Heger på Twitter i en kommentar til Bings bortgang.

Først ute

Selv om han ikke likte å spå om framtiden, ble Bing sett på som innsiktsfull og framsynt. I et opptak fra NRK på 1970-tallet sier Bing at det vil være en datamaskin i alle hjem om tretti år. Det ble sett på som vås, men han fikk rett.

Ungdomsboken «Azur - kapteinenes planet» kom i 1975 og var det første av fire bøker om stjerneskipet Alexandria. Bing fikk både Dammprisen og Kultur- og kirkedepartementets litteraturpris for boken. Senere skulle det bli et dryss av priser og utmerkelser, både for skjønnlitterær og faglitterær innsats.

Sammen med Tor Åge Bringsværd sto Bing også for den første science fiction-serien på norsk fjernsyn, serien «Blindpassasjer» som gikk på NRK i 1978, og ikke minst flere episoder av suksessen «Helmer og Sigurdsson».

Rettsinformatikk

Jon Bing har også vært en engasjert og ofte benyttet etikkekspert når det gjelder teknologi og opphavsrett innenfor digitale medier. Han blir regnet som en foregangsmann innen rettsinformatikk i Norge.

— Takk for alt til ur-nerden i norsk offentlighet, mannen som lærte oss at IT var fremtiden, skriver astrofysiker Eirik Newth på Twitter.

Bing kom fra en familie der seks generasjoner før ham var jurister, men uttalte til Universitas i fjor at han egentlig ville bli arkitekt:

— Grunnen til at jeg begynte å studere juss var at jeg glemte å svare på en oppgave på en matematikkprøve på gymnaset. Dermed kom jeg ikke inn på arkitekturstudiet ved NTH i Trondheim.