— Tidligere, når vi ikke har visst hva som skjedde, håpet vi at han skulle komme til rette i live. Men fornuften tilsa jo noe annet etter som tiden gikk. Han pleide ikke å forsvinne sånn uten videre, sier Hans Olav Vikse til Bergens Tidende.

— Helt siden Johannes forsvant har familien vært engstelige og opptatt med å finne Johannes.

Har dårlig samvittighet

Johannes Vikse skulle besøke sin far i Kopervik, da han forsvant den 2. september 2000.

Frivillige, Røde Kors, Norsk Folkehjelp og sivilforsvaret lette i flere dager på vestsiden og langs Burma-veien som går østover på Karmøy. Etter vel tre måneder tok Kripos over saken. De styrte søket vekk fra turområdet vest for Karmøy.

— Kripos mente det ikke var naturlig for oss å lete i området mot min fars bolig, fordi mange turgåere ferdes i området. De mente han ville vært funnet dersom han lå der. Vi gjorde som de sa og trodde han enten var bortført eller forsvunnet på sjøen, forteller Hans Olav Vikse.

Fredag ble Johannes funnet i nærheten av en sti mellom hovedveien vest for Kopervik og sin fars bolig ý det samme området som Kripos ikke prioriterte å lete.

— Det er veldig dumt å utelukke noe område. Jeg føler forferdelig skyldfølelse for at vi ikke har lett grundigere der før. Dagen før Johannes ble funnet gikk min andre bror med to hunder ti meter fra der han lå, sier Hans Olav Vikse.

Uklar dødsårsak

Gades Institutt i Bergen som foretok obduksjonen kan ikke gi noen klar dødsårsak. Lensmannen i Karmøy sier i en kommentar at det verken er sagt eller funnet noe som gjør at de ser på dette som et straffbart forhold.

— Jeg er takknemlig for all hjelp vi har fått i forbindelse med letingen, spesielt av Røde Kors og Norsk Folkehjelp, sier Hans Olav Vikse.