Dokumenter fra varslernettstedet Wikileaks som Aftenposten har fått tilgang til, avslører at den norske regjeringen ikke jobber aktivt for å få en garanti som vil gjøre det mulig å sende Mullah Krekar ut av landet og til Irak.

Dette kom frem i et møte mellom den amerikanske ambassaden og en kontakt i Utenriksdepartementets juridiske avdeling

«Norge jobber ikke / ikke aktivt for å få en garanti om human behandling av Ansar al-Islam-figuren Mullah Krekar (også kjent som Najmuddin Faraj Ahmad) fra den irakske regjeringen», står det i dokumentet datert desember i fjor.

«I fravær av en slik garanti kan ikke norske myndigheter gjennomføre den rettslige beslutningen om deportasjon av Krekar til Irak, ettersom Irak praktiserer dødsstraff», slår ambassaden fast.

Innrømmer

Utenriksdepartementet innrømmer at man i dag ikke aktivt jobber for en slik returavtale.

— Den politiske situasjonen har gjort at det ennå ikke har vært aktuelt å be om en garanti fra irakske myndigheter, sier underdirektør Ragnhild Imerslund i Utenriksdepartementet til Aftenposten.no.

— Men vi har hele tiden hatt en dialog med irakske myndigheter om slike eventuelle garantier, det har utenriksministeren også tatt opp på politisk nivå og embetsmannsnivå. Men vi har fått en tydelig tilbakemelding om at dette ikke er aktuelt på nåværende tidspunkt.

Åpner for Australia-retur

Aftenposten skrev i 2009 at australske journalister ønsker Krekar utlevert fordi gruppen han tidligere ledet i Nord-Irak, Ansar al-Islam, sto bak drapet på en australsk journalist i Irak.

Bakgrunnen er det som hendte i 2003 da en selvmordsbomber tok livet av den australske kameramannen Paul Moran da han var på oppdrag for det nasjonale fjernsynsselskapet ABC i Kurdistan i det nordlige Irak.

Utenriksdepartementet åpner for en utlevering til Australia, ifølge dokumentene fra Wikileaks.

Avklaring

Til tross for gjentatte løfter om at man gjør alt for å få Krekar ut, viser dokumentene at regjeringen i 2009 hadde satt saken på vent. Norske myndigheter hele tiden har avventet en avklaring av saken til en annen radikal islamist, Abu Qatada.

Han skal deporteres fra Storbritannia til Europa, men har anket saken til Den europeiske Menneskerettighetsdomstolen. Der skal saken først behandles 14. desember i år.

Altså vil Norge først etter behandlingen av denne saken kunne ta stilling til om man skal forsøke å få en garanti fra irakske myndigheter.

— Vi har fulgt rettsutviklingen på europeisk område og denne saken er bare én av flere saker som kan ha relevans for denne saken, sier Imerslund.

Garanti

Et amerikansk dokumentar-team klarte i 2009 å skaffe garantier for at Krekar ikke ville få dødsstraff hvis han blir sendt tilbake til Nord-Irak.

Han skal heller ikke bli utsatt for tortur.

TV-teamet fra NBC møtte da med kurdiske myndigheter, som utstedte et offisielt brev der man understerker at han vil bli behandlet i tråd med vestlige rettsprinsipper.

Brevet var ikke «godt nok» sa Støre etter at dokumentaren ble sendt. Kilder i regjeringen har også tidligere sagt overfor Aftenposten at man har liten tillit til de kurdiske myndighetene i Nord-Irak og at man uansett er avhengig av en garanti fra den irakske sentralregjeringen i Bagdad.

En slik garanti har regjeringen altså ikke arbeidet for å få, viser dokumentet fra Wikileaks.

Kontrast

Opplysningene i telegrammet fra den amerikanske ambassaden i Oslo står i sterk kontrast til den norske regjeringens offisielle budskap.

Senest da Krekar truet Erna Solberg på livet tidligere i sommer, forsikret norske myndigheter at de skulle gjøre alt som sto i deres makt for å få sendt den tidligere lederen for terrororganisasjonen Ansar al-Islam ut av landet.

-Krekar skal ut så snart som mulig, sa Stoltenberg til NTB etter pressekonferansen.

Da viste både Stoltenberg og statssekretær Pål Lønseth (A) i Justisdepartementet til at en returavtale med Irak kan gjøre det lettere å få sendt Krekar tilbake.

-Vi vil ha ham ut, sa Lønseth til Aftenposten i juni.