Språkutviklingen blant 6574 norske barn i alderen 8 til 36 måneder er nå kartlagt i en norsk undersøkelse som er den største i sitt slag i verden. Foreldre i 47 land har rapportert om barnas tidlige kommunikasjon.

Blant de viktigste funnene i undersøkelsen går det frem at språkutviklingen hos barn varierer svært mye. Det er større variasjon innen kjønnene enn mellom kjønnene, og det er størst variasjon blant guttene. Generelt er jenter tidligere ute enn gutter.

— Vi ser er at jentene hele tiden ligger foran guttene. Både i ordforråd og grammatikk har de én til to måneders forsprang på guttene, sier språkprofessor Hanne Gram Simonsen.

Mye tyder på at dette er biologiske forskjeller Hanne Gram Simonsen, professor

- Urettferdig for guttene

Hos barn på halvannet år er ordtilfanget på rundt 50 ord. Ved to års alder kan halvparten av norske jenter 311 ord. Halvparten av guttene på samme alder kan bare 279 ord. I tillegg er setningene mer komplekse og grammatikken mer utviklet hos jentene, viser undersøkelsen.

  • Mye tyder på at dette er biologiske forskjeller. Jentene er oftere tidligere ute enn guttene, og skal vi tro biologene har dette med hormoner og forskjeller i hjernen å gjøre, sier Simonsen.

Sammen med forskerkollega Kristian Emil Kristoffersen ved Institutt for lingvistiske og nordiske studium ved Universitetet i Oslo ønsker hun å publisere en ny språknorm. Den kan være til hjelp for å avdekke språkvansker hos barn, både på helsestasjoner og i barnehager.

På grunnlag av funnene i undersøkelsen vurderer forskerne nå om man bør ha ulike normer for jenter og gutter.

  • Vi føler vel det vil være urettferdig for guttene å sammenligne dem med jentene, selv om det også blant guttene er stor variasjon, påpeker Simonsen.

Hun viser til at gutter i toårsalderen kan si alt fra 21 til 600 ord.

  • Det er en utrolig variasjon - også innad blant guttene.

«Pappa» blir borte

Frem mot treårsalderen jevner forskjellene mellom kjønnene seg mer ut, men ikke helt, viser kartleggingen.

— Vi vet også at forskjellene fortsetter videre opp i skolealder.

Undersøkelsen viser også at forståelsen av ord kommer før ordproduksjonen. Grammatikkutviklingen kommer i gang for de aller fleste i alderen mellom halvannet og to år.

Barnets ti på topp ordliste forandres også med alderen. Ved 16 måneders alder er «mamma» og «pappa» hyppigst forekommende.

  • Av en eller annen grunn er «pappa» helt borte fra ti på topp-listenved 26 måneders alder, mens vi ser at barnet da setter mer ord på sine omgivelser, sier Simonsen.
  • Hvor gamle er de fleste når de sier sitt første ord?
  • Noen begynner allerede ved åtte måneders alder. Mer enn halvparten av barna har ett ord ved ni måneders alder. Jeg vil anta at detfor svært mange er «mamma», sier Simonsen.

— Fordel for tospråklige

Forskerne ønsker også å sammenligne norske barns språkutvikling med andre land.

  • Vi ønsker blant annet å sammenligne med dansk som ligner norsk. Dansk har imidlertid et vanskelig lydsystem, så vi antar at det er noe vanskeligere for danske barn å lære.

- Hvilke utfordringer møter tospråklige barn?

  • Det gleder vi oss til å undersøke, men vi tror de kommer litt senere i gang fordi de skal mestre to språk og gjerne blander litt i starten. Uansett har de en kjempefordel forutsatt at de får praktisere og lære det på skolen i fortsettelsen. Er det riktig å kartlegge barns språk i barnehagen? Si din mening.