Les også: Dette sa kongen | Kjøper klimakvoter

Her kan du lese hele nyttårstalen til statsminister Jens Stoltenberg:

— Ved inngangen til et nytt år har jeg et nyttårsønske. At vi får mer tro på framtiden. Ikke en blåøyet tro på at alt vil gå bra uansett, men en optimisme basert på at det er mulig å løse vår tids utfordringer.

Mange opplever nød, konflikter og savn. Av og til kan problemene synes overveldende, og vi kan føle motløshet i stedet for å se mulighetene.

Men verden går framover så lenge vi mennesker har vilje til å skape en bedre framtid.

Det er skrevet at "Menneskene skaper sin egen historie." De siste tiårene er de mest framgangsrike i verdenshistorien.

Aldri før har så mange mennesker levd i fred. Det blir langt færre kriger - og langt færre ofre

Aldri før har flere blitt løftet ut av fattigdom.

På 20 år er antallet mennesker som lever i dyp fattigdom, dramatisk redusert.

Aldri før har så mange mennesker levd i demokratier - halvannen milliard mennesker har de siste årene opplevd overgangen fra diktatur til demokrati.

Aldri før har så mange barn hatt så gode muligheter til å vokse opp, og aldri før har mennesker levd lenger. Som i Bangladesh, der et nyfødt barn for 30 år siden kunne vente å leve litt over førti år. Nå kan de forvente å leve til de blir over 60 år.

Og vi selv kan stadig regne med å bli eldre enn tidligere generasjoner.

Årets fredsprisvinner Muhammad Yunus sa: Vi kan utrydde fattigdommen. Det målet har aldri før vært innen rekkevidde. Nå er det mulig.

Vi mennesker lykkes stadig mer med det vi gjør.

For 20 år siden var vi alle redde for skadene på ozonlaget som beskytter jorda. Dette får vi nå kontroll med. Ny kunnskap og ny teknologi har løst det som vi for kort tid siden trodde var uoverkommelig.

Den gode retningen ser vi også i vårt eget land.

Flere enn noen gang er i arbeid og færre er arbeidsledige. Det er nå under 50. 000 arbeidsløse. Det laveste nivået på nesten 20 år.

Bedriftene våre går godt - i hele landet.

Det gjøres en kjempeinnsats i landets kommuner for å sikre full barnehagedekning.

Det blir stadig flere hender i eldreomsorgen. Og det er stadig flere som vet hvor godt det er å se at gamle foreldre tas godt vare på.

Dette gir trygghet. Og trygge mennesker tør å satse. Slik skapes nye muligheter - store og små.

I Kirkenes har gründeren Bente Fiskerstrand startet call-senter, i Kårhamn i Finnmark har den unge gründeren Lene Wiese sammen med mannen Andreas startet Lean Fish, som leverer førsteklasses fersk fisk til det internasjonale gourmetmarkedet. Nytenkning og kvalitet i verdensklasse fra rent og rikt hav. Slik er de med å på å skape arbeid og utvikling der de bor - og med det tro på framtiden.

Vi må tro på at det går. Uten en slik optimisme mister vi handlekraft. Og vi trenger handlekraft for å møte vår tids store utfordringer.

I store deler av landet har vi hatt de varmeste høst- og vintermånedene på over hundre år. Vi merker det i det daglige nå: Skiene har fått stå i fred. Barn lager ikke snømenn. Forskerne varsler om at isbjørnen er truet.

I England brukte de før i tiden kanarifugler som varslere for gruvearbeiderne. Når kanarifuglene sluttet å kvitre, var det et varsel om dårlig luft i gruvegangene og arbeiderne måtte komme seg ut.

I vår tid er det ikke gule kanarifugler som varsler at noe er galt, men gule hestehov der snøen skulle ligge. Avisen Nordland kunne i desember fortelle om en forvirret vårblomst som var funnet i en grøftekant. Dette er et varsel vi må ta på alvor. Vi frykter at noe er galt med været.

Vi må ta vårt ansvar. Klimautslippene må ned. Norge påtar seg en pionerrolle når vi har bestemt at gasskraftverket på Mongstad skal ha rensing av klimagassen CO2. Vi skal gjøre dette mulig.

Da president Kennedy sa at amerikanerne skulle lande på månen innen 10 år, hadde ikke amerikanerne vært ute i verdensrommet. De kom til månen innen 10 år. De satte seg mål. Og de nådde målene.

Vår visjon er at vi innen 7 år skal få på plass den teknologien som gjør det mulig å rense utslipp av klimagasser. Det blir et viktig gjennombrudd for å få ned utslippene i Norge, og når vi lykkes tror jeg verden vil følge etter.

Dette er et stort prosjekt for landet. Det er vår månelanding.

Utslipp av klimagasser kjenner ingen landegrenser. Derfor kan heller ikke løsningene styres av landegrenser. Vi skal både redusere våre egne utslipp og bidra til å redusere utslippene i andre land. Det skal vi gjøre på mange forskjellige måter.

Regjeringen har besluttet at når ansatte i staten reiser med fly internasjonalt, så skal vi kjøpe klimakvoter for de utslippene reisen forårsaker.

Hvis bare noen gjør dette, betyr det lite. Hvis mange blir med, betyr det mye. Vi ønsker å sette et eksempel. Vi håper at bedrifter, organisasjoner og andre land vil følge etter.

Kong Olav sa en gang at: Utrolige ting kan skje om begeistring blir brukt som drivkraft. Det hadde han helt rett i. Begeistring, vilje og pågangsmot er sterke drivkrefter. Det ser vi eksempler på hver dag i vårt langstrakte land.

I kveld vil jeg særlig framheve alle de som gir av sin tid på frivillig grunnlag: fra foreldrene som stiller på dugnad for skolekorpset og idrettslaget - til entusiastene som står bak sommerens historiske spel.

Det samme ser vi i de mange initiativene for å gjøre folk stolte av hvor de kommer fra. De som bor i Steinkjer har bestemt seg for å gjøre hjemstedet til en "åpen, lys og glad kommune". Kommuner i Nord-Østerdal og Røros-området har gått sammen om kampanjen "Flytt Hit". Med budskap om det gode liv, godt skiføre og frihet fra køer, har de lokket 25 familier til regionen.

Stor lokal stolthet og gode initiativ, frivillig innsats og fellesskap gjør det godt å bo i landet vårt.

Det er dobbelt så mange medlemmer i norske organisasjoner som det er innbyggere i dette landet. Norge trenger frivilligheten. Uten frivilligheten blir det mindre varme, mindre glede.

Ingen av oss er så sterke at vi aldri trenger støtte av andre. Vi kan alle havne i livssituasjoner der vi blir den som trenger hjelp. Og vi har alle opplevd nederlag, eller at livet ikke ble slik vi hadde tenkt. Det er perioder hvor vi trenger støtte og trøst.

Verken det offentlige eller private kan fylle opp alle tomrommene som oppstår mellom marked, offentlige tjenester og enkeltmenneskers behov. Der trenger vi medmennesker som stiller opp.

Tarjei Vesaas skrev: ”Kvart menneske er ei øy, som kjent. Så det må bruer til”. Vi vil ha et samfunn med mange slike broer mellom mennesker.

Rett før jul besøkte jeg Libanon, Israel og Palestina. En slik reise gir mange sterke og varige inntrykk.

Det var et spesielt øyeblikk å tenne et lys i Fødselskirken i Betlehem, i et område fylt av konflikt.

I Beirut traff jeg 11-åringen Muhammed. Han og faren hadde kjørt moped over en klasebombe. Gutten mistet begge bena. Vi som har så mye kan ikke gi ham bena tilbake. Men vi kan gi ham hjelp med operasjoner og proteser. Det vil gi ham nytt håp om et bedre liv. Møtet med ham er noe jeg ikke glemmer.

I februar opplevde vi angrep på de norske soldatene i Afghanistan. Deres heltemot, dyktighet og samhold var sterkt nok til at vi ikke opplevde tap av liv blant våre soldater. Det som skjedde viser hvilket krevende oppdrag de er sendt ut på, - og hvor viktig det er at de er der de er.

Vi er stolte av den innsatsen nordmenn gjør i internasjonal tjeneste - som soldater i Libanon og i Afghanistan og gjennom de mange observatører og hjelpearbeidere vi har ute i felt.

De reiser ut med den viktigste ballasten vi kan sende: Stor kunnskap, respekt for oppdraget, og vilje til innsats for fred og menneskeverd. De er med på å gi håp om en bedre framtid.

I møtet med det som hender oss - som enkeltmennesker eller som fellesskap - må vi ha håp. Uten det finner vi ikke kreftene som trengs for å stå på og finne nye svar.

Mitt nyttårsønske er at 2007 vil gi oss grunn til å håpe, til å tro - og til og med til å bli begeistret.

Flyvertinne Maibritt Magnussen har vist oss en sjelden evne til å rette blikket framover. Under flyulykken på Stord i oktober reddet hun mange menneskeliv mens klærne hennes sto i brann. Nå sier hun at hun gleder seg til å fly igjen. Det er heltemot og framtidstro.

Jeg vil sende en spesiell nyttårshilsen og takke alle de som gjør en innsats for Norge i utlandet, til våre sjøfolk og til alle som er på vakt i kveld.

Jeg hilser til vår kongefamilie og takker dem for alt de gjør for landet.

Og til alle dere der hjemme vil jeg uttrykke ønsket om et godt nytt år fylt av framtidstro.

TALTE: Jens Stoltenberg holdt i kveld statsministerens årlige nyttårstale.
Åserud, Lise
FÅR SKRYT: Flyvertinne Maibritt Magnusson ble hedret som en helt etter flyulykken på Stord i høst. Nå får hun også skryt fra Jens Stoltenberg.