– Proposisjonen kommer om noen uker, før jul, og så kommer en egen lovproposisjon over jul. Der vil vi selvsagt forankre dette, sier Stoltenberg til NTB.

– Når vi valgte å gå ut med dette nå, var det fordi vi mente det ville være dumt å vente helt til proposisjonen kom med å bekjentgjøre de politiske beslutningene, sier han.

LOs forutsetninger for å akseptere tjenestedirektivet omfatter videreføring av innsatsen mot sosial dumping og at nasjonale arbeidsrettslige spørsmål ikke skal berøres. I tillegg er LO opptatt av å beholde styringsretten over viktige samfunnsområder og at grunnleggende samfunnsoppgaver fortsatt kan løses gjennom offentlig sektor.

– Så lenge dette er tatt hensyn til, er det greit for oss at tjenestedirektivet innføres, sier LO-sekretær Ellen Stensrud til NTB.

Krevde garanti LOs aksept av Arbeiderpartiets alenegang på rødgrønn side, hviler også på forutsetningen om at EUs ledelse deler regjeringens syn.

– Regjeringen må sørge for å innhente garantier fra Brussel, slik at EU ikke på et senere tidspunkt kan bestride LOs forutsetninger, sier Stensrud.

Stoltenberg er trygg på at han ikke tar munnen for full når han hevder at alle LOs krav er innfridd. Han viser til uttalelser fra EU-kommisjonens president José Manuel Barroso i Brussel onsdag.

– Barroso var krystallklar på at arbeidstakerrettigheter kunne videreføres og at arbeidsretten gjelder. De sosialdemokratiske partiene i Europa var motstandere av det opprinnelige forslaget, men de fikk endret det og er fornøyde med det endelige resultatet. Fagbevegelsen i Europa ser på direktivet som en stor seier, sier Stoltenberg.

Men selv ikke i eget parti deler alle Stoltenbergs syn på direktivets fortreffeligheter. Da stortingsgruppa behandlet saken torsdag morgen, stemte 61 ja og fire nei.

– I et demokrati må man respektere at folk kan ha ulike meninger. Men så kommer det et punkt når man må konkludere. Dit er vi kommet nå, sier han.

KrF på gjerdet Kristelig Folkeparti kan komme til å danne en front mot tjenestedirektivet i Stortinget, sammen med regjeringspartiene SV og Senterpartiet.

– Får vi krystallklare garantier, bekreftet skriftlig, fra regjeringen, så vil vi etter all sannsynlighet gå for tjenestedirektivet. Får vi det ikke, vil vi gå imot, sier Høybråten.

– Vi konstaterer at statsministeren sier at de kan innfris, men halve regjeringen sier det er umulig å innfri dem, sier han.

Høybråten beskriver dissensen fra SV og Sp som den mest alvorlige hittil for den rødgrønne regjeringen.

– Det er uforståelig for meg at SV og Sp kan leve videre i regjering med et parti som så til de grader har overkjørt dem, sier Høybråten.

Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) sier at han har fått et mer avslappet forhold til dissenser i regjeringen, og vil ikke sammenligne denne med de foregående.

– Lever godt – Det finnes ingen målestokk som gjør det mulig å holde flyktningpolitikk, assistert befruktning og tjenestedirektivet opp mot hverandre. Det er tre viktige saker, som alle har det til felles at det er fullt ut håndterlig med dissens, sier han.

– Det er allerede kommet krav i SV om å bryte ut av regjeringen. Frykter du at regjeringen kan ryke?

– Nei, det gjør jeg ikke. Dette er en sak som har vært drøftet lenge, og det har i lang tid vært klart at det gikk mot dissens. Vi lever godt med dette, sier Stoltenberg. Han avviser at det var aktuelt for Arbeiderpartiet å gå inn for å bruke reservasjonsretten, slik SV og Sp krever.

– Vi er tryggere på at vi vil kunne sikre arbeidstakernes rettigheter med dette direktivet, enn uten. Da ville nemlig domstolens egen tolkning av den generelle bestemmelsen om fri flyt av tjenester være gjeldende. Politikerne får større makt med dette direktivet, sier han.

Bør regjeringen stanse tjenestedirektivet? Si din mening her.

SCANPIX
SCANPIX